HJEMMEKONTORET: Aina Villanger savner å kunne klemme også de som ikke står henne helt nær.
Aina Villanger (f. 1979) debuterte i 2012 med langsang, en subjektiv og energisk skapelsesberetning i diktform, som fikk strålende mottakelse. I 2019 ble Aina Villanger tildelt Stig Sæterbakkens Minnepris for bøkene Langsang (2012), Baugeids bok (2017) og Nattnød (2019).
– Hvor er ditt hjemmekontor?
Øverst i huset, det minste rommet med trepanel på vegger, gulv og tak. Malt kornblått. Som et lite hav. Utsikt: en bjørk og naborekkehusets bugnende grønne hager. På Nesodden.
– Hva jobber du med akkurat nå?
En ny bok. Samt kvad til en utendørs hendelse i Svartdalen, Oslo.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?
Ordne i hagen, plante om stueplanter.
– Hvilken bok leser du? 
Mette Moestrups Til den smukkeste.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
Linda Gabrielsens nyeste bok Entré. En urovekkende hybrid-fortelling blant annet om en mor og en sønn med et syndrom, og en hendelse som leseren lurer på om skjedde eller ikke.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
Begynnelsen på Det, av Inger Christensen
Det. Det var det. Så er det begynt.
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
Det, av Inger Christensen
– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
Å kunne reise til et annet land for å skrive. Klemme også de som ikke står meg helt nær.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
Monica Aasprong.
