Øverst i huset

HJEMMEKONTORET: Aina Villanger savner å kunne klemme også de som ikke står henne helt nær.

Aina Villanger (f. 1979) debuterte i 2012 med langsang, en subjektiv og energisk skapelsesberetning i diktform, som fikk strålende mottakelse.  I 2019 ble Aina Villanger tildelt Stig Sæterbakkens Minnepris for bøkene Langsang (2012), Baugeids bok (2017) og Nattnød (2019).

– Hvor er ditt hjemmekontor? 

Øverst i huset, det minste rommet med trepanel på vegger, gulv og tak. Malt kornblått. Som et lite hav. Utsikt: en bjørk og naborekkehusets bugnende grønne hager. På Nesodden.

– Hva jobber du med akkurat nå?

En ny bok. Samt kvad til en utendørs hendelse i Svartdalen, Oslo.

– Hva bruker du den innsparte reisetiden til?

Ordne i hagen, plante om stueplanter.

– Hvilken bok leser du?

Mette Moestrups Til den smukkeste.

– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?

Linda Gabrielsens nyeste bok Entré. En urovekkende hybrid-fortelling blant annet om en mor og en sønn med et syndrom, og en hendelse som leseren lurer på om skjedde eller ikke.

– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?

Begynnelsen på Det, av Inger Christensen

Det. Det var det. Så er det begynt.

– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?

Aina Villanger (foto: Baard Henriksen)

Det, av Inger Christensen

– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?

Å kunne reise til et annet land for å skrive. Klemme også de som ikke står meg helt nær.

– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?

Monica Aasprong.

 

-- annonse --