Asbjørn Øverås er utnevnt til fransk ridder for sin innsats for fransk litteratur i Norge.
Det finnes allerede en ridder Galahad, en ridder Kato og arme riddere. Og nå finnes det i tillegg en ridder Øverås. Tidligere Aschehoug-redaktør Asbjørn Øverås ble nemlig tidlig i juni slått til fransk ridder.
– Mange vil si at jeg har lett for å sette meg selv i sentrum, men det er ikke helt det samme som å bli satt i sentrum. Men når det er sagt så er det en ære å ha blitt sett for noe som alltid har vært viktig for meg. Det gleder meg også at fransk litteratur ser ut til å gå bare bedre og bedre her i landet. Men det er flere som hadde fortjent å bli riddere, ikke minst mange oversettere. De gjør en fabelaktig formidlingsjobb, sier ridder Øverås til BOK365.
Fransk litteratur skiller seg fra fransk litteratur
Overrekkelsen av ridderskapet fant sted i den franske ambassaden i Oslo og det var Frankrikes ambassadør til Norge, Pierre-Mathieu Duhamel, som stod over overrekkelsen. Det var spesielt Øverås’ store innsats for fransk litteratur i Norge ambassadøren fremhevet i sin tale.
Øverås har gjennom flere års virke i forlagene på Sehesteds plass sørget for at utenlandske bokperler utkommer i norsk språkdrakt. Og da spesielt kanskje franske perler:
– Hva skiller fransk litteratur fra andre språkområder?
– Jeg syns det er vanskelig å si at fransk litteratur skiller seg så mye fra annen litteratur, kanskje spesielt etter at den selvbiografiske romanen ble mindre dominerende på det franske bokmarkedet, sier Øverås, og legger til:
– Jeg synes fransk litteratur skiller seg fra fransk litteratur og at det er enorme sprang mellom forfattere jeg har gitt ut, som for eksempel Edouard Louis, Joseph Ponthus, Alice Zeniter, Mailys de Kerangal og Hervé Le Corre. Og når det er sagt, har jo Frankrike den blandede fornøyelsen av å være en gammel kolonimakt. Det betyr at det fins forfattere, både historisk og i dag, som er med på å berike det franske språket med særegne blikk på det franske språket. Bare se på forfattere som algeriske Boualem Sansal, afghanske Atiq Rahimi eller den sterkt eksperimentelle, haitiske Frankétienne.
Vil ha mer enn bare underholdning
– Jeg håper at entusiasmen min og viljen til å formidle den boka jeg til enhver tid brenner for har kommet fram i arbeidet mitt, sier Øverås.
Han sier det er vanskelig å velge ut én bok han er spesielt fornøyd med å ha fått oversatt til norsk:
– Det er så mange bøker jeg har gledet meg stort over opp gjennom årene at det blir helt meningsløst å velge noen. Bøker taler til meg på så forskjellige måter, er viktige på så forskjellig vis. Jeg tror det beste jeg har gjort er når jeg har klart å kombinere form og innhold. Jeg vil nok gjerne ha mer enn bare underholdning.
Men noen franske favorittforfattere har han selvsagt:
– Og ja, mange vet at jeg har én favoritt. Louis Ferdinand Céline har lært meg mye om det å skrive, det å fargelegge og dermed skape troverdige språknivåer, enten det gjelder slang, sosiolekter eller yrkesfaglig språk. I tillegg skriver han med innvollene, som de sier på fransk, og jeg er glad i den typen litteratur. Han har noe å si. Og nå er det største litterære funnet etter andre verdenskrig gjort i Frankrike; store mengder av tidligere upublisert Céline. En første ny roman er nettopp kommet ut, og den lover godt. Dette må jo være den våte drømmen til enhver bokelsker som har en klassisk favoritt.
– Forventer du å bli tiltalt og behandlet annerledes på hjemmefronten (av kona Ingrid) i din nye posisjon som ridder?
– Hun behandler meg allerede med stor respekt.
