Lars Lenth går løs på oppdrettsnæringen med humor og oppriktig vrede.
Ukens forfatter skulle gjerne spist rå østers med Dag Solstad og nygrillet road kill med Carl Hiaasen-figuren Skink. Men først skal han ta rotta på oppdrettsnæringen.
Forfatter: Lars Lenth, 48 år
Aktuell med: Brødrene Vega, Kagge Forlag.
En ung miljøverner fra Bærum med uklare motiver sprenger et oppdrettsanlegg i lufta og gjemmer seg innerst i en øde fjord. Brødrene Vega, som har tjent seg søkkrike på å harve over nordlandsnaturen i en mannsalder, har ingen intensjoner om å la terroristen slippe unna.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Den forrige boka mi, Den norske pasienten, slutter med at bærumstorpedoen Rino Gulliksen dreper skurken og flykter nordover for å gjemme seg innerst i en fraflyttet fjord. Jeg tenkte: hva foregår i øde, mørke fjorder? Jo, lakseoppdrett! Jeg begynte å researche og syntes oppdrettsnæringen var et ypperlig utgangspunkt for en roman: passe snålt og masse grådige gærninger som har blitt latterlig rike på å gi faen i naturen.
Tre favoritter:
Elmore Leonard: Split Images. (1981) Kongen av dialog. Jeg syns Leonard er aller best når han toner ned machogreiene og skriver presist, følsomt og morsomt om mennesker med altfor mye selvtillit.
Carl Hiaasen: Skin Tight. Umulig å mislike en bok der leiemorderen, Chemo, mister hånden til en barrakuda og erstatter den med en kantklipper. Bare Hiaasen som slipper unna med sånt.
Knut Hamsun: Pan. De grønne fuglefjærene, nordlandsnaturen og skuddet i egen fot gjorde et uutslettelig inntrykk på en full, ung mann. Intensiteten i alt som sto mellom linjene.
Uslipt diamant:
Joachim Førsund: Jeg kunne gått hjem i blinde. En bok som fortjener mye mer oppmerksomhet enn den fikk da den kom i 2009.
Sist leste bok:
James Lee Burke: Jolie Blon’s Bounce. Burke er en ekstremt sanselig forfatter. Han beskriver den dampende Louisiana-naturen på en måte som gjør at jeg får lyst til å slutte å skrive. Men det kan bli for mye av det gode og nytes best i små porsjoner.
Hvordan jobber du?
Jeg har åpningsscenen, settingen og fire, fem karakterer sånn noenlunde klare oppe i hodet, i tillegg til en vag idé om hvor jeg vil. Så bruker jeg tre måneder på åpningssetningen og ender opp med å bruke den første versjonen jeg skrev. Jeg er treig som faen, bruker 90 % av tiden på å stryke/skrive om/endre på ting jeg allerede har skrevet.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Carl Hiaasens Skink, den gamle guvernøren i Florida som flyktet inn i Everglades-sumpene i protest mot miljøsvin og korrupte jævler – iført dusjhette. Vi skulle sittet nakne og grillet road kill mens vi snakket om hvordan verden ser ut om femti år.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Håper det blir Erlend Loe, men jeg ville ikke satt alle pengene mine på det.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Er ikke på Twitter, men Facebook er et nyttig verktøy for å spre ordet. Men grensen mellom forståelig/greit og selvskryt/dust er ikke alltid like lett å definere. ….
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Ikke spesielt hemmelige, men «Grantland», «Harvest» og «Redd laksen og sjøørreten fra den miljøfiendtlige oppdrettsnæringen» er favoritter.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Siden jeg allerede har vært så heldig å være på bar med Knausgård, må det bli middag med Dag Solstad. Jeg ville servert ham rå østers, og så ville jeg bare lent med bakover på stolen med armene i kors og ledd meg skakk av alle de quirky, eksentriske tingene han sa.
