Lyrisk: Norges fineste kjærlighetsdikt.
NRK storsatser på lyrikk i sommer. I løpet av sommermånedene kan du være med å kåre Norges beste dikt gjennom tidene. I tillegg til «Det beste» er det ulike underklasser. Første klasse «Hjerte og smerte» er allerede avsluttet, her ble vinneren Halldis Moren Vesaas.
Verdien av slike kåringer kan diskuteres. Bra er at de setter fokus på sjangeren, mindre bra at alt skal rangeres, kategoriseres og sammenlignes. Spesielt lyrikk. Dagbladets Fredrik Wandrup er sterkt kritisk til utvalget vi får lov til å stemme over. Wandrup skriver at det lukter støv og museum: – Man velger å presentere poesi som noe «evig», som gamle «svisker» man henter ned fra hylla når livet går en imot. I stedet for å framheve lyrikken som en levende og vital kraft i utviklingen av det norske språket og utvidelse av det litterære kraftfeltet.
Vi skal ikke gjenta den lange listen av «skandaløst savnede» som Wandrup setter opp, men listen er lang – og den er dessverre god. Kanskje litt synd at noen kandidater får delta med inntil fem dikt, mens andre viktige lyrikere altså er helt utelatt.
For egen del vil vi likevel rose NRK for å sette poesi på dagsorden. Lyrikkinteresse smitter, også til poeter som er utelatt i det her aktuelle formatet. I hele sommer kan du høre diktopplesninger i NRK P2, og i høst blir det hele avsluttet med en fem timers samsendingsending med NRK2 fra Litteraturhuset i Oslo. Minner også om min personlige favoritt, programposten «Diktafon» med Annelita Meinich i P2. Fra Diktafon får du også i sommer høre nære portretter med lyrikere som er svært langt fra både støv og museum.
Denne spalte har tidligere presentert diktet som nå er kåret til Norges fineste kjærlighetsdikt. Men vi lar det gjerne få lyse igjen:
Ord over grind
Du går fram til mi inste grind,
og eg går og fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.
Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.
Så lenge eg veit du vil koma iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.
—
Halldis Moren Vesaas: I ein annan skog (Aschehoug, 1955)
Foto: Morten Krogvold
