Helt oppslukt

Marie Aubert. Foto: Agnete Brun.

BOKETTERSYNET: Etter at Marie Aubert leste Ronja Røverdatter som liten, nektet hun å bli kalt noe annet enn Ronja. Denne vinteren har hun lagt sin elsk på historien om en luftballong på vei til Nordpolen i 1897.

 

Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Vårt nye tilskudd til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian. Denne uka har vi spurt forfatter Marie Aubert, som blant annet er kjent for  suksess-romanen Voksne mennesker.

 

Boken jeg leser nå:

Jeg har akkurat lest ferdig Bea Uusmas sakprosabok Ekspedisjonen. Min kjærlighetshistorie, som jeg ikke kunne legge fra meg. Den handler om den ulykksalige polferden til den svenske ingeniøren Andrée i 1897, og det er en så utrolig historie: Tre unge overklassemenn fra Stockholm, høye på folkets hyllest og tidsåndens overmot, fikk det for seg at det skulle gå lekende lett å fly over Nordpolen i luftballong. De hadde ikke peiling på Arktis, ekspedisjoner eller i det hele tatt å være utendørs, og dro av gårde i vanlige ulljakker og uten ski, men lastet med blant annet tretti brevduer (en gave fra Aftonbladet, men ingen hadde lært brevduene å fly hjem til Stockholm), historiske oppslagsverk, fin vin og hvite duker. Etter at ballongen falt ned, den var jo håndsydd og på ingen måte tett, strevde de seg rundt på måfå i Arktis i tre måneder, et helt forferdelig blodslit, før de til slutt tok seg i land på Kvitøya, der alle tre døde etter bare noen dager. Først tretti år senere ble de funnet. Bea Uusma prøver å oppklare hva det var de døde av.

Boken som forandret livet mitt:

Jeg sier som min tidligere kollega Aslak Nore nylig sa i denne spalten, bøker forandrer jo livet mitt hele tiden. Men om jeg skal velge én, tror jeg det blir Astrid Lindgrens Ronja Røverdatter, som jeg leste første gang da jeg var fem-seks år. Den satte seg så sterkt at jeg ikke godtok å bli kalt Marie på ganske lang tid, men ville hete Ronja. Den rommer så mange ting for både voksne og barn som leser – barnets oppdagelse av verden og løsrivelse fra hjemmet, smertefull kjærlighet, fare, humor, fellesskap og ensomhet. 

Boken jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet:

Elskede av Toni Morrison.

Boken som har påvirket min skriving og mitt forfatterskap mest:

Det er jo altfor vanskelig å plukke ut én, men Alice Munros noveller må nok nevnes. Hvordan hun får fortalt så utrolig mye gjennom novelleformen, slik at du føler du innholdsmessig har vært gjennom en diger roman om et helt menneskeliv, men som formmessig bare er på noen få sider.

Boken jeg synes er mest undervurdert:

William Maxwells Ha det, ser deg i morgen har jeg gitt bort som gave utallige ganger. En stillferdig, nydelig og uendelig trist liten roman, som gjorde sterkt inntrykk på meg.

Den siste boken som fikk meg til å gråte:

Tegneserie-stjerneskuddet Nora Dåsnes’ siste bok, Ubesvart anrop. Hun forteller om tiden etter terrorangrepet 22. juli, om 16 år gamle Rebekka som sliter med å finne tilbake til hverdagen igjen, selv om hun ikke var berørt selv.

Den siste boken som fikk meg til å le:

Jeg fikk nylig bokbade den danske bestselgende forfatteren Stine Pilgaard, og hennes Meter i sekundet er en fryktelig morsom roman om sosiale koder, å ville inn i et fellesskap og å skulle finne seg til rette på et bittelite sted på Vest-Jylland. Pilgaard er i slekt med Helle Helles deadpan-humor og Tove Ditlevsens barskhet. 

Boken jeg skulle ønske jeg hadde lest:

Jeg har lest for lite Hamsun, men det har jeg tenkt å gjøre noe med i nær framtid.

Boken om mitt liv – tittel:

Liv og diktning, hahaha. Såpass må det være!

 

 

 

 

213 Delinger