Ikke alt som teller kan telles, skriver Anders Neraal i en kommentar til konkurransedirektørens forslag om å oppheve bokavtalen.
Er man konkurranse-direktør, så er man. Det må likevel være lov å stille spørsmål ved beveggrunnene for at konkurransedirektør Lars Sørgård i DN-kronikken «Opphev bokavtalen!» 29.november, angriper bokavtalen som han gjør.
Fri konkurranse er en bra ting, men den passer ikke over alt. Skriver du på norsk, skriver du for en svært liten språkgruppe, og boka som medium angripes fra ofte utenlandske og kapitalsterke konkurrenter på digitale-plattformer som fjernsyn og sosiale media.
Konkurransetilsynet: Bokavtalen er til skade for leserne
Magasinet Bok&Samfunn hadde nettopp en lengre gjennomgang av økonomien i den norske bokbransjen på basis av årsregnskapene for 2015. Konklusjonen var at bokbransjen var stabil og forsiktig lønnsom. Dette i sterk kontrast til det meste annet av norsk media. Legg til at flere norske forfattere gjør suksess i utlandet, og at Norge nå satser for fullt som hovedland på verdens største bokmesse i Frankfurt 2019.
Viktigste for en konkurransedirektør
Man skulle tro at den viktigste oppgave for en konkurransedirektør var å lete etter markeder som ikke fungerer, ikke å angripe et som faktiske fungerer bra. Her kan det som eksempel være noe av et tankekors at statsbedriften NRK alene har et budsjett som tilsvarer omsetningen i hele den norske bokbransjen til sammen. Bokprisene har heller ikke økt de senere år, samtidig som totalomsetningen har holdt seg stabil, et faktum som i seg selv burde bidra til å stilne konkurransedirektørens stridslyst.
Kjøper du ei bok kan du som tommelfingerregel regne halvparten av prisen til bokhandel. Resten går til forlegger som bruker en halvpart på forfatter og manusutvikling, den andre til trykk, markedsføring og distribusjon. Litt overskudd blir det gjerne igjen til forlaget, men som oversikten i Bok&Samfunn viser; det er ikke mange prosentene for bransjen som helhet.
Dobbelt så mange som Sverige
Visst er det utviklingstrekk ved bokbransjen som bør overvåkes, spesielt utviklingen av vertikal eierintegrasjon av bokhandlerkjedene. Men her virker det som om bransjen har vært rimelig bra på selvregulering. Det er ikke slik at Gyldendal prioriterer egne titler, framfor andre forlag i ARK-handelen, og det er heller ikke slik at Aschehoug begrenser boktitler fra Kagge hos Norli. Bra for bokdistribusjonen er det også at bokhandlerkjedene viser positive driftsresultater. Overskuddene er ikke store og ikke mange prosent av omsetningen, men de er likevel ikke illevarslende små.
Gledelig må det også være at bokhandlerkjeden Notabene nå virker ha kommet seg helskinnet gjennom en kraftig snuoperasjon, samtidig som nye og spesialiserte eiere er på plass. Bokhandlene er viktige kulturelle nav i by, som i bygd. I Norge har vi dobbelt så mange bokhandlere som storebror Sverige.
Det bør selv en konkurransedirektør kunne være glad for.
(Anders Neraal er siviløkonom og medarbeider i BOK365/BOK/Bok & Samfunn)
