– Vi etterlyser ikke en katedral ute i butikkene, men vi ønsker oss en smartere børs, sier Eivind Løvdal Refsnes i Spartacus.
– I dag gjøres mye av innsalget til kjedene ved at vi selger inn uferdige bøker ved hjelp av et knippe markedspoenger knyttet til disse. I lengden blir det pinlig. Vi kan ikke bare holde på slik hvis vi skal ha den minste respekt for bøkene og forfatterne, sier informasjonssjef Eivind Løvdal Refsnes i Spartacus.
Bokhandel-debatten ruller videre, også på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i helgen – under vignetten «Bokhandelens fallitt». Denne gangen med nevnte Refsnes, litteratursosiolog og forsker Cecilie Naper, Gyldendals Kari Marstein og Tanum-sjef Anne Regine Bakstad. Sistnevnte var innhopper for Bokhandlerforeningens Trine Stensen.
–Ingen god utvikling
Eivind Løvdal Refsnes har tidligere denne våren luftet sin bekymring for hva han beskriver som «kjedifiseringen» av norsk bokhandel – med en svekkelse av de lokale bokhandlene, mindre bredde og økt bestselgerfokus. Han mener holdningen om at forlag og forfatter skal stå for den faglige og litterære kompetansen og at butikkene skal stå for det kommersielle, er en farlig tankegang.
–Det er ingen god utvikling når man går fra fire til en fagansvarlig for sakprosa i en bokhandel som har ambisjoner om å være Nordens viktigste, sa Refsnes til de fremmøtte på Lillehammer, og la til at selv om han her snakket om Norli Universitetsgata gjelder denne problemstillingen også det større bilde, hvor det litterære må vike for det merkantile.
–Bokbransjens samlede dømmekraft kan ikke erstattes av noen få kjedeansvarlige, sa Refsnes. – Det er veldig mange – også langt opp i de store kjedene – som har kommet bort til meg i det siste og sagt seg enig i min situasjonsbeskrivelse.
Handlekraftige butikksjefer
Han er skeptisk til utviklingen hvor valgene gjøres tidlig og hvor betydelig overføring av markedsstøtte fra forlagene til enkelte kjeder, bidrar til å låse valgene ytterligere:
– I dag gjøres mye av innsalget til kjedene ved at vi selger inn uferdige bøker ved hjelp av et knippe markedspoenger knyttet til disse. I lengden blir det pinlig. Vi kan ikke bare holde på slik hvis vi skal ha den minste respekt for bøkene og forfatterne, sa informasjonssjef Eivind Løvdal Refsnes i Spartacus, som også viste til ferske erfaringer fra et viktig bokmarked:
– I det svært liberale engelske bokmarkedet har Waterstones erkjent at de har gått for langt, og at de ble for lojale mot valgene som ble tatt sentralt. De har konkludert med at sentralstyringen har ført til tapt salg og ønsker nå mer handlekraftige butikksjefer lokalt.
– Engasjementet er der
– Trenden er klar: Salget spisses mot bestselgere og bredden forsvinner, sa forsker Cecilie Naper.
– Hvilken bredde snakkes det om? Vi selger flere titler en noen gang før, repliserte Tanum-sjef Anne Regine Bakstad. – Engasjementet og viljen til å ta inn bredden er absolutt til stede. Det aller meste av vår omsetning er bøker som selger mellom 10 og 100 eksemplarer i løpet av et år.
Bakstad refererte også til de siste tiders debatt og tilhørende tall – hvor det er blitt antydet at rundt 70 forlag presenterer cirka 2000 titler, hvorav mellom 800 og 1000 blir handlet inn.
Anne Regine Bakstad.
– Engasjementet er der
Bakstad mener også at justeringen til dagens abonnementsordninger har vært av det gode:
– De tidligere abonnementsordningene så fine ut på papiret, men de fungerte ikke i praksis.
Ellers illustrerer vårens debatt – seansen på Lillehammer var intet unntak – til fulle at oppfatningen av terrenget avhenger av hvilke briller man har på: Det er stor sprik i forskerens, forlagenes og bokhandlerkjedenes tilnærming til tall, trender og opplevd virkelighet.
– Vi ønsker å få frem tallene bak tallene og etterlyser god rapportering og statistikk for underkategorier, men kjedene hevder at vi da går inn på konkurransesensitive opplysninger, sa Eivind Løvdal Refsnes.
– Mer underholdning
Kari Marstein, redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, understreket at Norge har forandret seg betydelig siden den gang vi hadde en TV-kanal og et heller begrenset underholdningstilbud:
– Offentligheten har forandret seg. Kall det gjerne en bevegelse fra det vi kan kalle noe mer substansielt og over i retning underholdning. Det er et enormt press på boka, fra sosiale medier, nettet og TV-serier. Det er nesten mirakuløst at vi fremdeles leser bøker. Bildet her er mye større enn hva som faktisk skjer i bokhandel.
– Ville stått skulder ved skulder
Heller ikke denne gang slapp man unna det vertikale eierskapet i bokbransjen. Eivind Løvdal Refsnes mente at dansen rundt økte rabatter, økt pengeoverføring i form av markedsstøtte og bredde-diskusjonen hadde fortont seg annerledes hvis de store forlagskonsernene ikke hadde eid bokhandelkjeder.
– Hadde ikke eierskapet vært slik ville Aschehoug og Gyldendal stått skulder ved skulder med oss i denne kampen, sa Refsnes.
Også Kari Marstein ble konfrontert med dette spørsmålet: Ville det sett bedre ut hvis de store forlagene ikke hadde eid bokhandelkjeder?
– Det er vanskelig å si, i og med at vi ikke har noen parallell virkelighet å forholde oss til, svarte Marstein.
– Må komme på banen
Eivind Løvdal Refsnes ønske at de store forlagene må kommer mer på banen, når eierskapene nå er som de er:
– Jeg etterlyser et mer aktivt eierskap fra forlagenes side, med et mer bevisst forhold til utfordringene.
Les også: Om mammuten i rommet
(Foto Anne Regine Bakstad: Bokhandlerforeningen)
