Om fotball og store penger

Michael Stilson (Foto: Eline Kjøl Berg)

Fredrik fra "Bare spille ball" og "Alene gjennom" er tilbake. Denne gang står mye på spill.

Michael Stilson er tidligere fotballspiller, og har spilt for blant annet Ranheim og Mjøndalen. Nå er han klar med siste bok i trilogien om fotballproffen Fredrik Markussen. For Bare spille ball (2018) vant Stilson Trollkrittet og Uprisen 2019.

 

 

Forfatter: Michael Stilson

Aktuell med: Kampfikseren (Cappelen Damm)

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

– Da jeg skrev debutromanen min Bare spille ball hadde jeg hele tiden en plan om å skrive en trilogi. Jeg ville skrive om en unggutts vei inn i profflivet, og følge utviklingen hans som menneske, samtidig som statusen hans og verden rundt endrer seg brått og fort. I Kampfikseren kulminerer mye av det Fredrik Markussen har vært gjennom i de to første bøkene, og hele den historien jeg har hatt i hodet, som handler om disse avgjørende årene i starten på en karriere, er nå endelig ferdig. Visst kan de leses som selvstendige romaner, men for meg henger de også veldig tydelig sammen i en større historie om Fredrik og det han går gjennom. Derfor var det nødvendig for meg å skrive Kampfikseren.

Tre barnebok-favoritter:

Mulegutten av Øyvind Torseter, Kaffetorsken av Lena Lindahl og Vaffelfisken av Bjørn F. Rørvik. Alle tre er høytlesningsfavoritter på senga hjemme hos oss.

Sjekk ut:

Samira og skjelettene av Camilla Kuhn. Helt eminent og morsom bok. En så underfundig humor at man nesten blir litt sjalu og lurer på hvordan man kan få til noe sånt.

Hvordan jobber du?

– Det starter gjerne med en slags overordnet tematikk, noe jeg vil inn i, og ut ifra dette oppstår det steder og karakterer, og en retning. Når dette er i gang oppe i hodet mitt oppstår scenene som skal dra oss i den retningen. Da er det nesten som om jeg tegner et slags kart i hodet mitt som viser veien, både i plot og utviklingen til karakteren(e). Jeg noterer flittig alle scener, situasjoner, replikker som dukker opp. Dette pågår konstant når jeg først går inn i den verdenen, til fruens fortvilelse iblant. Og så skriver jeg ut scenene. Hvis det låser seg er jeg avhengig av å bevege meg. Jeg flytter kontoret til skogen, løper eller går på ski, og det er alltid det som skal til for å løse flokene i teksten. Da er det ofte bare å sette seg og skrive ned alt det jeg allerede har skrevet i hodet mitt på løpeturen.

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Bøkene til Arne Berggren om Aldo Monrad, og novellesamlingen Frøken Brenner av samme mann. Er så lenge siden nå at jeg knapt husker annet enn at det var de første bøkene som virkelig tente lesegnisten min. Sannsynligvis var det fordi det var de første bøkene som åpnet døren inn til ungdomstid og alt det man er nysgjerrig på da, på en morsom og ufarlig måte.

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Tjorven fra Saltkråkan. Føler jeg møter henne daglig, da datteren min på fem er omtrent like geskjeftig.

Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Mulegutten. Han virker så chill og uaffisert av alt verden kaster mot ham.

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Karakterer som bare durer på og følger innfallene sine pleier å være en suksessformel, synes jeg. Denne troen på at alt er mulig er så fin, at i fantasien har man lov til å tøyle grensene, og nettopp der oppstår så mye magisk. Man havner ut på eventyr. Det blir spenning, komedie og alt annet som en god historie kan inneholde.

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Harry Potter vekket leselysten min i ungdomsårene, etter noen år med lite lesing. Potter ga meg selvtillit til å pløye gjennom tjukke bøker, så her har jeg ikke så mye valg egentlig.

 

 

 

1 Delinger