Odd Vegard Paulsens vil skildre en slags gryende følelse av nummenhet og likegyldighet i tilværelsen i debutroman «Heimkomst».
– Kort fortalt: hva handler boken din om?
– Boken handler dypest sett om forsoning, eller mangelen på det. Heine kommer hjem for å ta avskjed med faren, og kanskje også med en traumatisk fortid, men oppdager at alle andre, utenom han selv, har gått videre.
Odd Vegard Paulsen:
Heimkomst
Kagge forlag
sider
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Jeg prøvde egentlig å skildre en slags gryende følelse av nummenhet og likegyldighet i tilværelsen, og resultatet ble da denne Heine-karakteren. Men etter hvert så gikk det jo opp for meg at nummenheten og likegyldigheten kom fra et sted.
– Har du alltid hatt en forfatterdrøm?
– Nei, på ingen måte. Men jeg har skrevet lenge, for meg selv, og har kanskje hatt et noe undertrykt behov for å formidle historier.
– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?
– Det må nok komme et par bøker til før jeg eventuelt begynner å se på meg selv som forfatter. Men det var veldig forløsende å holde boken for første gang.
– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Les. Å lese. Det er jo det som startet skrivingen for min del. Så snart jeg begynte å lese god litteratur, og det var for så vidt relativt sent, begynte jeg selv å forfatte egne tekster.
– Hva leser du helst selv?
– Jeg er nok en kjedelig leser, og alt for dårlig til å lese samtidslitteratur. Standardrepertoaret i norsk samtidslitteratur er jo for så vidt dekket. Men det går mye i eldre litteratur. Det finnes jo ingen ende på god litteratur før andre verdenskrig.
– Hvilke bøker gleder du deg til å lese i år?
– Ingen jeg gleder meg spesielt til, men det gleder meg, hver gang jeg kommer over en ny Skald-klassiker jeg ikke har lest.
– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
– Det synes jeg er vanskelig å svare på, men jeg håper de har «kjent på noe» underveis, i alle fall.
– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?
– Absolutt. Jeg føler egentlig at dette var den vanskelige andreboka, og at neste bok vil bære preg av mer overskudd.
