Mer enn 800 000 flyktninger kom til Europa i fjor - det høyeste antallet etter andre verdenskrig. Norsk Litteraturfestival fokuserer på nettopp flyktningkrisen.
I fjor kom mer enn 800 000 flyktninger til Europa, som er det høyeste tallet siden registreringen tok til etter andre verdenskrig. Og det stopper ikke med det. Hvordan håndterer Norge og Europa den ekstraordinære situasjonen?
Den danske forfatteren Carsten Jensen, som er ventet til Lillehammer i mai, er klar i sin oppfatning:
– Vi har ikke en flygtningekrise. Vi har en politisk krise, fordi den Europæiske Union ikke magter at finde fælles løsninger for de mennesker, der strømmer til vores grænser, men i stedet overlader verdens rigeste kontinent til et hundeslagsmål mellem stadig mere nationalistiske regeringer, for hvem det ikke handler om at hjælpe mennesker i nød, men om at slippe for at hjælpe. Aftalen med Tyrkiet løser ikke problemet. Den er en del af problemet.
Spørsmålene er mange når Norsk Litteraturfestival går av stabelen 24.-29. mai. Hvorfor kommer det så mange flyktninger nå? Hva flykter de fra? Hvordan påvirker flyktningkrisen retorikken, politikken og vårt syn på mennesker i nød?
Hat-retorikken skader Norge
Nestleder for den nyetablerte organisasjonen «Landsforeningen mot rasisme», Zahir Athari, mener at hat-retorikken faktisk skader Norge mer enn den skader flyktningene.
– Det ble sagt at humanismen våkner i krisetider, og jeg ser at giganten beveger seg nå og er i ferd med å våkne, men fortsatt ligger den i senga, som var det søndag morgen, sier Athari. Vi trenger flere «godhetstyranner» og festivaler som kan vekke humanismen for fullt, for å dyrke verdier som nestekjærlighet og solidaritet, og for å fullføre våre internasjonale forpliktelser, fortsetter eks-asylsøkeren, som mange vil huske fra han i 2007 var talsperson for de 43 afghanerne som deltok på Asylmarsjen.
Rød tråd
– Siden i sommer har den offisielle politikken, holdningen i befolkningen og situasjonen til flyktningene vært i kontinuerlig bevegelse. Det gjelder i Norge og det gjelder i Europa for øvrig. Vi vet ikke hvordan det vil se ut i mai. Særlig derfor er det viktig å fokusere på flyktningkrisen og relaterte problemstillinger. Norsk Litteraturfestival har som mål å bidra til kunnskap og debatt, sier festivalsjef Marit Borkenhagen (bildet).
Ifølge Borkenhagen går flukt-tematikken som en rød tråd gjennom festivalprogrammet:
– Publikum kan følge Asylmarsjen 2016, fra Trondheim til Lillehammer, delta i debatt om radikalisering eller om biblioteket som integreringsarena. De kan høre Carsten Jensen diskutere flyktningsituasjonen med forfatter og journalist Åse Brandvold og forfatter og tidligere KrFU-leder Emil A. Erstad. De kan bli kjent med et bredt utvalg av norske fribyforfattere eller melde seg som ledsager for flyktninger. Dette blir en festival hvor flyktninger deltar på scenene og inviteres med blant publikum, sier Borkenhagen.
Utfordrende for Europa
Programmet er støttet av blant andre Kavlifondet, som er ny støttespiller for Norsk Litteraturfestival. Det er festivalens innsats for å spre informasjon og legge til rette for debatt rundt den høyaktuelle flyktningsituasjonen som har åpnet for det.
– Det er en utfordrende situasjon Norge og resten av Europa står oppe i. Det som skjer setter våre holdninger, velferdsstaten og demokrati på prøve og for Kavlifondet er det viktig å bidra til møteplasser hvor slike spørsmål kan diskuteres, forteller Inger Elise Iversen, daglig leder Kavlifondet.
