Med norsk folketro som bakteppe

Tonje Tornes er neste ut i vår ukentlige spalte. Hun er aktuell med boka "Forbannet" - den etterlengtede oppfølgeren til "Hulder".

Hun jobber fulltid som tegneserieredaktør, og er forfatteren bak fantasyboka Hulder (Gyldendal) som utkom i 2013. Her møter du mennesker og nøkken og huldre i en magisk verden basert på norsk folketro og myter. Nå er Tornes tilbake med den mørke og dystre fortsettelsen. Forbannet lanseres 20. august.

 

Forfatter: Tonje Tornes, 37

 

Kire-2-Forbannet

 

Aktuell med: Forbannet – andre bok i Kire-serien på Gyldendal forlag.

Dette er en mørkere fortsettelse av Hulder, første bok i Kire-serien, der et utpreget norsk fantasyunivers, hvor sagn og myter om nøkken, huldre, dyr og norsk folketro danner et bakteppe av eventyrlig og skummel magi.

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Forbannet er oppfølgeren til Hulder som kom i 2013. Jeg kan egentlig takke Lånekassen for den første ideen til «Hulder». Jeg klarte (host…) å binde renten på studielånet til 6,9 %. Og som fattig frilanser med fem års lån å betale ned, var det ganske tullete. Men heldigvis kom jeg på: «Jeg kan jo ta flere fag!»

Så i 2006 meldte jeg meg opp i drømmefaget mitt, nemlig folkloristikk. Jeg slukte alt av pensum og forelesninger og ble dypt fascinert av norske myter, sagn og de mer mørke eventyrene. Det var i en forelesning om sjamanisme at jeg plutselig så Erik for meg. En innesluttet tenåring som kunne se alle disse mytiske skikkelsene vi andre ikke lenger kunne sanse. Etterpå gikk jeg hjem og begynte å skrive hans historie. Det har jeg fortsatt med.

 

Tre barnebok-favoritter:
Angela Sommer-Bodenburg: Den vesle vampyren: Mitt første møte med vampyrer. Jeg drømte om å få en vampyr som bestevenn.

Astrid Lindgren: Ronja Røverdatter. Birk Borkasønn var min første fiktive forelskelse. Ronja min første fiktive venninne. Mattis-skogen mitt første fiktive hjem. Siden har det blitt mange flere.

Ingvild Rishøy: Pling i bollen: Denne fryder jeg meg over å lese for mine barn. Fantastiske dikt, og utrolig lekent illustrert av bendik Kaltenborn.

 

Sjekk ut:
Renate Nedregård: Det er min tur nå (Cappelen Damm). Renate og jeg gikk på ungdomsskolen sammen, og at vi begge endte opp med å skrive ungdomsbøker er ganske utrolig. Å lese hennes andre bok var også en sterk opplevelse. Renate viser med denne boken at det er store klasseskiller fortsatt i Norge, at ungdom vokser opp i totalt ulike virkeligheter, og at avstanden mellom disse virkelighetene kan være enorme. Dette er overhodet ikke fantasy, men det er fengslende, spennende og ganske morsom lesning om en ung jentes kamp mot sin tiltenkte plass i systemet.

 

Hvordan jobber du?
Jeg er en tobarnsmor med full jobb som tegneserieredaktør. Jobben krever (og gir) mye kreativ energi. Det samme gjør de to guttene mine! Så hvordan skulle jeg få skrevet ned historien om Erik og Flora? Jo, med hjelp av stoppeklokken på mobilen! Jeg sitter meg ned hver kveld  etter guttene er i seng, trykker på stoppeklokken på mobilen og tvinger meg selv til å skrive en time hver dag. Minst en time! Gjerne mer. Men aldri mindre. Reglene er som følger:
– Ikke lov til å surfe på nettet eller være på sosiale medier.
– Ikke lov å se på tv.
– Ikke lov å ringe noen.
– Sa jeg ja til avtaler som kom i veien for denne ene timen måtte det kompenseres for dagen etter med to timers skriving.

Etter ett år ble manuset mitt antatt. Etter to år Hulder ute, og etter to år til ser Forbannet dagens lys.

 

11825885_10155898430195080_1830172198185692475_n

 

Din egen favorittillustrasjon?
Argh! Skal jeg liksom velge mellom coveret til Hulder og Forbannet? Det er klin umulig. Men Elise Syvertsen, som har tegnet dem begge, er utrolig flink. Vi tar utgangspunkt i ulike Kittelsen-bilder og drodler fram en moderne hyllest som også passer til innholdet i boken. Hulder-coveret er en hyllest til Nøkken av Kittelsen, mens forsiden til Forbannet hyller bildet Skogtroll.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Her må jeg hoppe til tegneserien X-men som jeg leste som tiåring. Skrevet av Chris Claremont og tenget av John Byrne. Ingenting har satt meg mer ut, eller rørt meg mer enn Jean Greys selvmord. Som superhelt var hun alt jeg ville være. Mektig, telepatisk, modig, rettferdig og vakker. Så tar kreftene kontroll over henne, får henne til å drepe uskyldige. Hun ender som sin egen bøddel og dømmer seg selv til døden. Jeg lærte mer om skyld, skam, ansvar og makt av The dark Phoenix-sagaen enn noen andren barne/ungdomsbøker fra min barndom.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Birk Borkasønn

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?
Snedronningen i H. C. Andersens eventyr. Jeg forstår barns facsinasjon for Frost, for å si det sånn.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
Den må være god. Så lett, så vanskelig. Er du en god forfatter kan du skrive om hva som helst, og fenge leseren.

 

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Harry Potter, fordi der er all magi virkelighet. I hans verden ville Flora og Erik fint kunne eksistert. Som en provinsiell obskuritet i det lille landet Norge, slik jeg innbiller meg at vi alltid har blitt oppfattet hos britene.

 

Foto: Lars Myhren Holand/Gyldendal. 

0 Delinger