Her er oversetter Astrid Nordangs fem bokanbefalinger.
Astrid Nordang er oversetter fra tysk og italiensk og hun debuterte selv med dramatikk på nittitallet og med roman i 2003. Siste utgivelse er romanen Der du står er smertens navle, (Cappelen Damm 2018).
Her er hennes fem boktips:
Bjørn Vatne: Nullingen av Paul Abel
– Denne andreboka kom i fjor, og er intet mindre enn en bladvender av en dystopi fra Ålesund. Den er satt noen tiår fram i tid, og vi følger et ektepar hjemme og på jobb, han som universitetslektor, hun som dommerfullmektig, etter at de utsettes for kuppet av et økofascistisk parti. Det tar over bevisstheten via «sjalken», et sansenettverk implantert utenpå hjernebarken. Tankeeggende og nifs, men en sabla god historie for vår tid.
Donatella Pietrantonio: Arminuta – den hjemvendte (Oversatt fra italiensk av Camilla Chams og Pernille Thull.)
– Romanen kom nettopp ut her, etter å ha vært en bestselger i Italia. Det skyldes antakelig den bittersøte nostalgien fra 1970-tallet. I et enkelt, nært språk leser vi om den omvendte dannelsesreisen til en 13 år gammel jente, som ikke bare får vite at foreldrene hennes er fjerne slektninger, men også at hennes biologiske foreldre vil ha henne tilbake. Hun går fra å et behagelig liv i en by ved havet til et liv med manuelt arbeid på landsbygda, fra å være enebarn til å bli en i flokken.
Anne Sverdrup-Thygeson: Insektenes planet
– Med trusselen om klimakrisens utslettelse av arter har insekter fått en helt annen status de siste årene. Denne boka gir deg så mye månebedottende informasjon at den sjangermessig må betegnes som alt fra fantasy til skrekk, men på populær-sakprosaens beste vis trekkes det linjer til gresk mytologi og til litteratur. Professoren i bevaringsbiologi setter ikke minst stoffet inn i en sammenheng som river oss ut av den biosentriske fortellingen, og fokuserer på artsmangfold.
Marguerite Duras: Demning mot Stillehavet (Oversatt av Elisabeth Aasen)
– En diamant av en roman. Duras’ debut fra 1950 er mindre rystende og innadvendte enn de påfølgende, men kimen ligger her. Moren som har kjøpt et landområde i Indokina (Vietnam) som viser seg å bli oversvømmet av havet hvert år og får med seg landsbyen til å bygge en demning mot, ja, Stillehavet. Datteren som skal sno den rike kineseren for diamanter. Det håpløse livet med mor og bror som underprivilegert i den daværende franske kolonien.
Walter Benjamin: Passasjeverket I og II (Oversatt og med essay av Arild Linneberg og Janne Sund)
– Jukser litt her og anbefaler to bøker i ett. Benjamin arbeidet med dette verket fra 1928 til han døde på flukt fra Gestapo i 1940. Han skriver lesende, leser skrivende, og virker produktivt på meg. Han beveger seg så fritt om litteratur, om barndom og det ufrivillige minnet, om arkitektur, mote, spillegalskap, reklame og kjedsomhet. Han får deg til å se shoppingarkader og tacky panoramaer malt på murvegger på en ny måte. Ethvert nedslagsfelt er givende, med fragmenter, anekdoter og lengre stykker – han kalte det selv surrealistisk historieskrivning.
