Nordahl inntar nettet

I desember 2013 var det sytti år siden dikteren og eventyreren Nordahl Grieg ble skutt ned i et fly over Berlin. Dermed har alle hans verker «falt i det fri». Det gjør Bergen Offentlige Bibliotek noe med.

– Vi digitaliserer ham, sier Ørjan Persen. Han er innkjøpsansvarlig ved biblioteket, men jobber også med å gjøre bøkene der tilgjengelige på digitale plattformer.

– Så langt har vi gjort klar fire av diktsamlinger til Nordahl Grieg, men vi jobber også for å gjøre resten av forfatterskapet hans klar for nedlasting, sier Persen.

For det er nedlasting som gjelder. Alle som vil kan gå inn på Nasjonalbibliotekets bokhylla.no og lese det som ligger der. Som Nordahl Grieg, f.eks. Problemet er at det da må leses mens du er på nett.

– Det vi gjør er å legge til rette for at det leses når som helst og hvor som helst. Vi mener også at dette er mye lettere å lese også, sier Ørjan Persen.

I det fri

Sytti år etter opphavsmannens død faller vedkommenes verker i det fri og kan benyttes av hvem som helst. Biblioteket kan dermed med loven i hånd bruke tekstene til Nordahl Grieg fritt. Men de kan likevel ikke bruke bøkene som grunnlag, nyere utgaver med forord, etterord og nye forsider vil kunne være underlagt opphavsrett. Derfor har biblioteket i Bergen laget sine egne utgaver av Griegs samlinger. Innholdet er det samme, men det visuelle uttrykket er nytt.

– Vi har laget nye omslag, sier Ketil Hansen, som jobber med digitalisering på biblioteket. – Håvard Legreid har designet dem, og vi er svært fornøyd med det litt mer moderne uttrykket.

– Hvorfor akkurat Nordahl Grieg?

-Det passet med at han falt i det fri akkurat nå. Dessuten er han bergenser og det gjør jo ikke noe. Han har jo også vært aktuell de senere årene, men dette styres vel egentlig mest av hva det er mulig å gjøre. Nå passer det med Grieg, sier Ørjan Persen.

– Men foreløpig er det bare diksamlingene hans dere gjør tilgjengelige?

– Ja, men vi jobber med skuespillene og romanene hans også. I tillegg laget vi noen flotte pdf’er av tidsskriftet han drev på trettitallet, Veien Frem, men der ble vi stoppet av Nasjonalbiblioteket, siden det også var andre enn ham som skrev i bladet. Vi jobber nå i stedet med boken Veien Frem, der bare tekster Nordahl Grieg selv skrev er tatt med.

Gratis til odel og eie

Har du først lastet ned Nordahl Grieg digitalt kan d gjøre hva du vil med ham. Du kan lagre boken i den digitale hyllen din eller gi den videre. Får du solgt den videre er det fritt frem for det også. Hvorfor gjør så biblioteket dette?

– Fordi verkene er falt i det fri. Da er dette en fin måte å spre dem på, sier Persen.

– Og folk kan virkelig gjøre hva de vil med det de har lastet ned?

– Ja. Det er meningen. Er et verk i det fri så er det fritt.

– Og biblioteket tjener ingenting på det?

– Ingenting, sier Ørjan Persen.

– Er det helt uproblematisk dette?

– Det er noen om er skeptiske. Men andre har gjort lignende ting tidligere. Både biblioteket i Trondheim og Porsgrunn har digitalisert en del lokale utgivelser til fri bruk. Enkelte private ildsjeler som ønsker å spre litteratur har gjort det samme, sier Ørjan Persen.

Komplett Grieg til høsten

Etter planen skal hele Nordahl Griegs forfatterskap være tilgjengelig i digital form i løpet av sommeren og høsten. E-bøkene vil være tilpasset lesing på alle digitale plattformer: nettbrett, lesebrett, PC og mobil. E-bøkene kan lastes ned eller leses i en nettleser. Etter hvert skal også andre diktere gjøres tilgjengelig på denne måten.

– Det er jo et nybrottsarbeid, dette. Og Nordahl Griegs bøker er det første vi gjør skikkelig, Andre kommer helt sikkert il å følge etter, sier Ketil Hansen.

Bergen Offentlige Bibliotek har fått støtte av Nasjonalbiblioteket til prosjektet.

Griegs fire første diktsamlinger finner du her.

Her ligger også diktet Til ungdommen fra tidsskriftet Veien Frem, slik det ble publisert første gang (med åtte vers i stedet for de vanlige 14). Her er også andre av Nordahl Griegs utgivelser gjort klare for nedlasting av andre e-bokentusiaster.

—

Etter Tysklands angrep på Norge i 1940 skrev Nordahl Grieg diktet 17. mai 1940, en evig klassiker der 17. mai-taler holdes, og spesielt mye brukt i år, på 200 årsdagen for Grunnloven.

17. mai 1940
I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.

Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.

Der stiger en sang over landet, seirende i sitt språk,

skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

Der fødtes i oss en visshet, frihet og liv er ett,

så enkelt, så uundværlig som menneskets åndedrett.

Vi følte da treldommen truet at lungene gispet i nød

som i en sunken u-båt; vi vil ikke dø slik død.

Verre enn brennende byer er den krig som ingen kan se

som legger et giftig slimslør på bjørker og jord og sne.

Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem,

Vi hadde andre drømmer og vi kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget, med grøde av hav og jord,

og slitet skapte en ømhet en svakhet for liv som gror.

Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross,

og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste vi vet det må demre en dag

da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag.

Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn.

Til dere er gitt et løfte;at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred,

soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned.

Vi er så få her i landet; hver falden er bror og ven.

Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.

————————————-

Johan Nordahl Brun Grieg

Født i Bergen 1. november 1902, død over Berlin 2. desember 1943

Dikter, journalist og politisk aktivist. Skrev skuespill, romaner og dikt. Drev tidsskriftet Veien Frem og bodde to år i Sovjetunionen på trettitallet- Medlem av Norges Kommunistiske Parti og svært kontroversiell på grunn av sin støtte til Stalin. Angrep også det etablerte Norge i sin diktning, blant annet rederstanden i Bergen. Han var bror av den kjente forleggeren Harald Grieg. Ble drept da han som journalist var med på et alliert bombetokt over Berlin i desember 1943.

Skrev blant annet diktene Til Ungdommen og 17. mai 1940, skuespillene Vår ære og vår makt og Nederlaget samt romanen Ung må verden ennu være.