New York i flammer

Høstens amerikanske snakkis er en sjeldent ambisiøs mursteinsroman og brennende og ambivalent kjærlighetserklæring til New York.

En dirrende varm kveld i juli 1977 ble hele New York City mørklagt. Mennesker strømmet ut i gatene og opp på hustak, t-banetog stoppet i tunellen, bilpansere ble smadret og butikker plyndret. Mer enn tusen branner ble påsatt og mer enn tre tusen mennesker arrestert før strømnettet var tilbake neste morgen.

Disse nattetimene utgjør det nesten 150 sider lange klimakset i Garth Risk Hallbergs nye roman. Og for en finale. En gruppe mennesker famler seg gjennom den mørklagte byen i forskjellige retninger på jakt etter forskjellige ting: en elsker, en utvei, en morder, to skolebarn som tok beina fatt da ingen kom og hentet dem. Hallbergs blackout er alene grunn nok til å henge med til slutten av den over 900 sider lange romanen.


Garth Risk Hallberg:
City on Fire

Roman
Knopf
944 sider

 

Årets dyreste

I USA er dette dessuten de 900 sidene «alle» skal lese i høst. Ti forlag skal ha kjempet om rettighetene til City on Fire, og Knoph skal til slutt ha lagt svimlende 2 millioner dollar på bordet for å sikre seg debutromanen til 36 år gamle Hallberg – som er ukjent for det store publikum, men etablert som en knakende god skribent og kritiker. Forfatteren selv oppgir Dickens romaner og The Wire som inspirasjonskilder, og boken er nok et eksempel på hvordan TV-seriens måte å bygge plott og dramaturgi griper stadig lengre inn i litteraturen.

Delt inn i 7 episoder, alle bestående av mange korte tekster som dristig hopper fram og tilbake i tid, rommer boken et stort ensemble av romanfigurer med løse eller tette forbindelser til 18 år gamle Samantha som blir skutt i Central Park nyttårsaften 1976. Blant dem er 17 år gamle Charlie Weisburger fra New Jersey, på leting etter noe å tro på og uhelbredelig forelsket i Samantha, samt en journalist som låner trekk fra flere bransjelegender, et fraskilt ektepar som egentlig vil være sammen, en gruppe husokkupanter og anarkister ledet av den skremmende Nicky Chaos. Sistnevnte har også okkupert og splittet det kortlevde men legendariske punkbandet Ex Post Facto. Bandets egentlige frontfigur, Billy Three-Sticks, er halvveis i trettiårene og har mistet litt av sin magnetiske tiltrekningskraft i doptåka. Men ikke mer enn at 24 år gamle Mercer fra Georgia, som kommer til byen for å våge å date menn og forsøke å skrive den store amerikanske romanen, faller hardt, også før han oppdager at kjæresten egentlig heter William Hamilton-Sweeney, et etternavn som pryder både skyskrapere og sosietetssider.

 

Nådeløse New York

New York i 1977 var en by på randen av konkurs, der de gamle Park Avenue-formuene eksisterte mellom et Bronx i brann, et Central Park ingen ville finne på å besøke alene og en Downtown der enhver blakk kunstner kunne finne seg tak over hodet. Og ta del i en for lengst legendarisk utelivsscene der ingen legning, musikksjanger eller rusmiddel var uprøvd.

Det ligger sannsynligvis massiv research bak boken, men Hallberg skriver med en avslappet inneforståtthet som gjør det vanskelig å tro at han skildrer en by som eksisterte før han ble født. Han beveger seg imponerende elegant mellom oppkaststinkende kjellere i East Village og pengedryppende mottagelser på Upper East Side. Han fyrer opp under New York-mytologiseringen i det ene øyeblikk, for i det neste å påpeke det latterlige, triste og håpløse i drømmen om å leve og lykkes akkurat her.

Det handler om idealisme og fanatisme, om samliv og familie, og om å være ung og å innse at man ikke er ung lenger. Og som det ofte skjer i New York-fortellinger, står New York kanskje igjen som den egentlige hovedpersonen, en nådeløs elsker alle strekker seg for å imponere, men som reagerer med et skuldertrekk uansett om man lykkes eller går til grunne.

 

Uperfekt og uunnværlig

“She couldn’t tell if it was good, exactly (…) but no one could say it wasn’t ambitious.”, skriver Hallberg om et kunstverk som i boken forsøker å fange hele New York på lerretet.

Ingen vil beskylde Hallberg for ikke å være ambisiøs. Men det er heller ingen tvil om at han er god. Her er språklige detaljer som gir en lyst til å feire, empati og skarpe observasjoner og forbilledlig handlingsdriv.

Perfekt er boken ikke, 200 sider og en og annen figur kunne med fordel vært kuttet, og mot slutten blir deler av plottet litt grumsete – økonomisk snusk interesserer forfatteren åpenbart litt mindre enn folk, fanatisme og tidsånd. Og grafiske grep som å inkludere håndskrevne brev, Samanthas fanzine og et skrivemaskin-skrevet artikkelutkast med kaffekoppavtrykk, vil sannsynligvis irritere like mange lesere som det sjarmerer.

Ingen by i verden er mer fotografert, skrevet, filmet og sunget om enn New York. Men Hallbergs City on Fire føles uunnværlig. Og får meg til tenke at det alltid vil være mer igjen å fortelle.

 

Romanen kommer i norsk oversettelse på Cappelen Damm våren 2016.

 

ANNETTE ORRE

 

Hovedfoto: NTBScanpix / (AP Photo)

 

-- annonse --