– Denne boka er nok noe av det villeste jeg har skrevet. Det du kunne ane i "Fem stjerner", slår ut i full blomst her. I "Fem skuggar" trer det fantastiske for fullt inn i romanen.
– I Fem stjerner er karakterene som stjerner på nattehimmelen. De baler i mørket, er langt borte. I Fem skuggar er kanskje lyset fra stjernene slukket, de fem er kommet til en verden der de bare er skygger for oss. Og samtidig bærer de med seg hemmeligheter, eller skygger, som de vil skjule.
I fjor ga Lars Petter Sveen ut boka Fem stjerner, som fulgte Aisha, Said, Isir, Aaliyah og Khadar som alle måtte flykte fra sine respektive hjemland. Sveens høstaktuelle bok Fem skuggar plukker opp handlingen der forrige bok sluttet, med at de fem unge flyktningene ligger i Middelhavet.
– Ungdommene blir ført til Lampedusa, og derfra prøver de å komme seg gjennom Europa til et nytt liv i Norge. Der forrige bok handlet om hvordan å overleve, handler denne om hvordan å leve med det du har overlevd.
Sveen hadde opprinnelig planlagt én stor tjukk bok i to deler, hvor den første delen skulle følge flyktningene gjennom Afrika, og den andre delen skulle følge dem gjennom Europa. Boken ble delt i to, men ideen om å utforske flyktningkrisen skjønnlitterært vek Sveen aldri fra.
– Jeg hadde lyst å prøve å skrive om flyktningkrisen, å undersøke om det var mulig å gjøre i romanform, i et skjønnlitterært univers. Og jeg hadde lyst til å utforske hva et menneske er uten sin historie, når det må lage seg selv og sitt liv på nytt, forteller Sveen.
– Hvordan skiller denne boken seg fra dine tidligere utgivelser?
– Denne boka er nok noe av det villeste jeg har skrevet. Det du kunne ane i Fem stjerner, slår ut i full blomst her. I Fem skuggar trer det fantastiske for fullt inn i romanen.
Vil heller føle press
I år feirer Lars Petter Sveen ti år som forfatter, og i løpet av disse årene har han allerede utrettet mer enn de fleste får oppleve gjennom et helt forfatterliv. Ikke bare fikk han en forfatterdebut de fleste bare kan drømme om, med tildelinger av store debutantstipender og imponerende rettighetssalg, men suksessen fortsatte også med de tre neste bøkene. Sveen forteller at den gode mottakelsen av bøkene er til stor oppmuntring:
– Det er litt som når en leser kommer bort og forteller at han eller hun likte boka, at den har betydd noe. Da vokser bøkene ut av mine hender og blir andre sine, og det liker jeg. Det er viktig å huske på det i de tunge periodene, når jeg sitter alene og tviler på om jeg egentlig kan skrive.
Til tross for suksessen han har hatt med sine tidligere bøker, føler ikke Sveen noe press:
– Nei, jeg gjør ikke det. Men om du spør meg uka før boka kommer ut, så er jeg nok et skjelvende aspeløv. Når noen venter på boka, så betyr det jo at noen har lyst til å lese den, og det er alltid et privilegium. Jeg vil heller føle press enn å føle at ingen bryr seg.
Å dikte det man ikke forstår
– Jeg håper leseren finner en historie som rører og kanskje gjør noe med blikket på verden. Setter det litt på skakke, sier Sveen om forhåpningene han har til Fem skuggar.
Selv om Sveen håper at boken hans kan få leseren til å åpne øynene for flyktningkrisen, er ikke boken ment som samfunnskritikk, men heller et forsøk på å forstå det uforståelige.
– Jeg tror at alle bøker på et eller annet vis sier noe om samfunnet vårt, om vår verden. For meg er disse to bøkene et forsøk på å skrive om det jeg ikke kan forstå, og selv om jeg lenge hadde hatt lyst til å gjøre dette, å skrive om flyktningkrisen, har jeg vært overrasket over hvor vanskelig det har vært.
– Hva var det mest utfordrende i arbeidet med boken?
– Å dikte seg inn i det jeg ikke kan forstå. Å prøve å skrive om fem somaliere, om fem flyktninger, når jeg selv er en privilegert nordmann. Og å ta dette problematiske inn i romanen. Og så har det vært utrolig utmattende å skrive en oppfølger, å være i det samme universet samtidig som mottagelsen på den første boka kom. Her har jeg noe å lære fra Maja Lunde og Helga Flatland!
Men i motsetning til Lunde og Flatland kommer ikke Sveen til å by leserne sine på noen tredje bok i serien:
– Nei, det blir ingen bok tre. Dette prosjektet har vært utmattende, jeg er helt utslitt. Nå har jeg nye prosjekter på gang. Det er det beste, å gå inn i helt nye univers. Men om det blir noe av, nei, det vet jeg ikke. Men det vil garantert overraske.
