– Jeg er fascinert av morsrollen som svikter, om moren som forsvinner. Dette skjer mye oftere enn man skulle tro og det er få bøker om det, sier Kaia Nyhus.
Kaia Linnea Dahle Nyhus (f.1990) har tidligere samarbeidet med sin mor, Gro Dahle, om flere bildebøker, blant annet Krigen (2013) – som ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk Råds barnelitteraturpris. En dag drar mamma (Cappelen Damm) er Nyhus’ fjerde bildebok.
Forfatter: Kaia Linnea Dahle Nyhus
Aktuell med: En dag drar mamma (Cappelen Damm)
Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
Noen mødre blir borte. Noen rømmer, noen får sammenbrudd og trenger en pause, noen dør, og noen tar livet sitt. Jeg er fascinert av morsrollen som svikter, om moren som forsvinner. Dette skjer mye oftere enn man skulle tro og det er få bøker om det. Når jeg lager bøker, vil jeg gjerne fylle et tomrom. Å ta tak i temaer som ikke har vært tatt tak i før, for eksempel det med selvmord, synes jeg er viktig.
Tre barnebok-favoritter:
Hvem kan trøste knøttet av Tove Jansson
Døden anden og tulipanen av Wolf Erlbruch
Om det taler man kun med kaniner av Anna Högelund.
Hvordan jobber du?
Jeg lager masse, masse skisser. Skriver masse, tegner masse. Også velger jeg ut etterpå. Jeg er best på det intuitive. Og flink til å lage mye og fort. Jeg er ikke så god på å velge, men det må også gjøres. Da spør jeg også ofte om hjelp.
Din egen favorittillustrasjon?
Jeg synes en av sykkeltegningene i den nye boka mi, ”En dag drar mamma”, er fin. Oppslag 13. Det er veldig mye landskap og himmel. Først syntes jeg det var kjedelig å tegne ikke-mennesker, men så fant jeg løsninger som ga en følelsesmessig uro og dybde, følte jeg.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
”Landet bakenfor” av Maurice Sendak. Den var så fantastisk ekkel og skummel og fascinerende. Og Barbapappa-bøkene. Fordi de kunne bygge så bra.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Hufsa fra Mummitroll-universet.
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Jeg ville gjerne vært noen som var store og snille. Ikke Pippi. Hun er fin hun, men ikke for meg. Jeg vil være barbapappa.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
Det er veldig fint når en barnebok vekke følelser og tanker, utforske det man ikke får utforsket selv. Det kan bare handle om tull og tøys og få en til se verden på en skeiv og morsom måte. Eller det kan være å vekke følelser av frykt og fascinasjon. Bøker er en fantastisk måte å kunne se ulike sider ved verden på og sette seg inn i andres sted. Det er en trening i empati og fantasi.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Jeg tror ikke jeg ville vært med på noe av det. Er ikke det farlig da?
