Einar Røhnebæk har blitt soloartist og satser på heavy metal og flatpakket enmannsgeskjeft: Spetakkel Forlag.
Hvor mye spetakkel kan én mann lage? Det har forlagsgründer Einar Røhnebæk tenkt å finne ut.
– Det var egentlig ungene som bestemte forlagsnavnet. Først foreslo de enkelt og greit Bokforlaget, men det navnet var faktisk tatt. Det neste de kom opp med var Spetakkel. «Det er jo alltid en del bråk med deg, pappa», erindrer jeg at ble sagt. Dermed ble det Spetakkel, forteller Einar Røhnebæk lattermildt.
Nyttig forlagserfaring
I en sofa på Lorry sitter hele Spetakkel Forlag: Einar Røhnebæk (42) – med ti års erfaring som forlegger, først i Aller, hvor han ble «verdenskjent» for å ha sendt selvbiografien til Eli Hagen ut i butikkene uten strekkode. Han har også laget Norsk Kjendisleksikon, biografien til Hallvard Flatland og relanserte bokserien om Morgan Kane. Deretter som sjef i Bestselgerforlaget – etter at Aller solgte en av sine to BC-andeler til Aschehoug og Gyldendal. Før det hadde han fartstid i TV-bransjen og som journalist og han har også begått to bøker selv – på Kagge Forlag.
–Forlagserfaringen min er nyttig startkapital. Jeg har jobbet i mange år med kioskromantikk-forlaget Harlequins bøker i Norge. Der har jeg lært mye om hvordan effektive systemer kan spare kostnader, og den erfaringen håper jeg er gull verdt.
–Tar ikke telefonen
Det er en kommersiell CV, vil mange mene. Slik vil det også fortsette:
–Joda, Spetakkel skal satse på bøker som har godt salgspotensial, sier Einar Røhnebæk, som beskriver seg som «ufrivillig gründer».
–Hva er den store overgangen fra å jobbe i større forlagssystemer til det å jobbe i et enmannsforlag?
–At folk ikke lenger tar telefonen når du ringer, sier Røhnebæk. –Folk svarer på henvendelser i kraft av den posisjonen du har, ikke fordi du er deg. Jeg tror mange undervurderer den faktoren ved denne type jobbskifter. Selv om jeg ikke hadde noen illusjoner om egen fortreffelighet, så går det på selvtilliten løs de gangene du ringer og ringer og ingen ringer tilbake. Men jeg var godt forberedt på det, altså. Jeg har vært gjestebooker på en del TV-programmer som ikke var så populære, så jeg er herdet.
The Long and Winding Road
Spetakkels åpningshøst byr på fem utgivelser: Yan Friis’ Beatles og jeg, en bok om IKEA-hacking og hele tre bøker i den såkalte Heavy Metal-trilogien: en pekebok, en krim og en management-bok.
For å begynne i den varere og melodiske enden av utgivelsesprogrammet: Herreavdelingens Yan Friis har levert den personlige beretningen Beatles og jeg.
«Boka er en bandbiografi, en plategjennomgang, en oppvekstskildring. Men hever seg over nostalgien. Den handler om å være menneske, utlevert til omstendigheter, på vei til å finne seg selv. Her er fryd, smerte og tragikomikk. Trassig utenforskap og mislykkede samleier. Skildret med innlevelse, sjarm og tidvis stor humor,» skriver Kjetil Rolness om Beatles og jeg.
Pimp up my Billy
Fra kjærlighet til kategorien «hat og kjærlighet»:
Boka IKEA-hacking, viderefører Siv Endresens nett-suksess hvor man plukker fra hverandre gamle IKEA-møbler, setter dem sammen til nye, gjøre dem mer personlige, unike og enda tøffere.
–Vi vil vise at det er mulig å redesigne, pynte, pimpe og bygge om selv de enkleste produkter, sier Røhnebæk, som holder utgiftene til fotomodeller nede: – Det er stort sett kjentfolk og egne unger som må til pers.
Fra «good» til «great»
Bøkene som kler forlagsnavnet best denne høsten er utvilsomt den såkalte Heavy Metal-trilogien, bestående av en ledelseshåndbok, en pekebok og en krim.
–En ledelseshåndbok basert på heavy metal lyder noe søkt?
–I mer enn 50 år har hardrocken regjert. De flinkeste av dem har bygget internasjonalt kjente merkevarer som ikke står tilbake for Coca Cola, Statoil eller IKEA. Her lærer du deg alle triksene i boka for å gjøre ditt band, din butikk – eller deg selv – til en merkevare, en suksessrik bedrift – og deg selv til multimilliardær, sier Røhnebæk.
Det er Pär Jörgen Pärsson og Hans-Olov Öberg som står bak ledelseshåndboken «for deg som setter deg høye mål og som er villig til å ta steget fra good til great». Heavy Metal-trilogien suppleres med en pekebok og hva forlaget markedsfører som «verdens første heavy metal-krim».
–Grunnleggende uambisiøs
Spetakkel Forlag blir aldri noe storforlag, såpass kan Einar Røhnebæk love:
– Jeg håper jeg har hatt min siste medarbeidersamtale. Det antar jeg at både ledere og medarbeidere jeg har jobbet sammen med synes er helt OK. Målet er ikke å bli et stort forlag, Kanskje jeg rett og slett mangler ambisjoner? Jeg vil ha det fint, jobbe med noe av det jeg kan minst dårlig her i livet og få dette til å gå rundt. Også har jeg noen rettigheter og noen ideer på blokka som gjør at jeg håper jeg kan forsvare navnevalget.
… og ujålete
– Hva har vi i vente?
– Det blir en del krim også har jeg kjøpt norske rettigheter til boka Please kill me, som er en dokumentarbok om punkmiljøet i New York på 70-tallet. Et spennende prosjekt er utgivelsene av Sture Dahlströms Den galopperende svensken. Det er første gang Dahlström – som er en svensk undergrunnshelt – oversettes til noe annet språk. Og det blir mer av både IKEA-hacking og annen hacking. I tillegg har jeg et par ideer som det er litt tidlig å si noe om, annet enn at det er bredt og folkelig. Jeg er vokst opp på Kløfta. Da er det ingen grunn til å være jålete.
–Til slutt: Hvor mye spetakkel kan én mann lage?
– Det gjenstår det jo å se, men jeg fikk med meg en stor kulturell ryggsekk fra tiden i Se og Hør. Jeg sper ut den med den velkjente ydmykheten fra Sehesteds plass, og da kan jeg ikke skjønne at det går galt.
