–Europa er ikke i brann, men brannfaren gir grunn til årvåkenhet og aktivt initiativ, sa William Nygaard under dagens store debatt om ytringsfrihet, hvor «mot» og «klokskap» var blant ordene som gikk igjen.
–Det er en minoritet blant muslimer som forvalter volden. Det store, store flertall tar avstand fra slik umenneskelighet. Slik vold er å spotte og misbruke islam, sa William Nygaard, som var opptatt av å snu tragedien i Paris til forebyggende lærdom.
«Ytringsfriheten under angrep» var tema for debatten som Litteraturhuset i Oslo arrangerte i samarbeid med Fritt Ord og Norsk PEN lørdag, i kjølvannet av terrorangrepet på Charlie Hebdos redaksjonslokaler i Paris onsdag denne uka.
–Vi får se om vi også alle er Charlie når støvet har lagt seg, sa Grete Brochmann innledningsvis.
Større takhøyde
Styreleder i Norsk PEN William Nygaard, den palestinske tegneren Fadi Abou Hassan og styrenestleder i Fritt Ord Grete Brochmann var innledere til debatten – hvor panelet besto av Knut Nærum (tegner og forfatter), Marie Simonsen (politisk redaktør i Dagbladet), Kyrre Nakkim (magasin- og debattredaktør i NRK), Thomas Spence (leder i Norsk Journalistlag) og Shoaib Sultan (rådgiver ved Antirasistisk Senter). Knut Olav Åmås og Ann-Magrit Austenå var debattledere.
Publikum reiste seg i ett minutts stillhet for Charlie Hebdo-ofrene.
Flere understreket av takhøyden nok hadde blitt høyere i årene som er gått siden «forrige runde», karikaturstriden i 2006, men at selvsensur og uvilje til å ta enkelte saker og miljøer fremdeles kan være en utfordring.
Selvtillit og livsinnhold
William Nygaard var i sitt innlegg opptatt av grobunnen for de ekstreme miljøene:
– Mest utsatt for påvirkning er unge vestlige muslimer. Hvor kommer de fra? spurte Nygaard – og pekte selv på de politiske strømningene i flere europeiske land, preget av nyliberalisme, økonomiske utfordringer og høy arbeidsledighet:
–Vi ser liv uten selvtillit og livsinnhold. Fortvilelse, ensomhet og fattigdom preger hverdagen for en generasjon unge mennesker.
«Brannfare»
–Da blir det lett grobunn for nasjonalisme og fascistisk ekstremisme, og flere blir ofre for islamsk radikalisering. Unge arbeidsledige blir forført til å tro at ekstremismen er noe å leve for, noe som skaper mening og innhold – alt det groteske til tross. Dette er selve bedraget i Allahs navn.
–Det store flertall usynliggjøres og overskygges av de ekstreme. De moderate forblindes til å tro at de selv er i mindretall, og de skremmes til taushet og selvsensur.
–Vår egen manglende evne til å begripe dette gjort oss svake til å forebygge og bekjempe dette. Europa er ikke i brann, men brannfaren gir grunn til årvåkenhet og aktive initiativ.
Unnfallenhet og selvsensur?
–Norske publisister, forleggere med, har sterke tradisjoner som forkjempere for demokrati og ytringsfrihet, men har vi levd lenge i velfødd fred og fordragelighet, med preg av selvgod arroganse? Noen hevder at unnfallenhet og selvsensur har vært tydelige trekk. Dette er i så fall anklager som bør ramme og mobilisere, sa William Nygaard.
Han etterlyste en bevissthet rundt dette i flere ledd:
–Vi trenger en sterk og kritisk presse, og litteratur som utfordrer og utfyller. I første rekke berører dette journalist og ansvarlig redaktør. Men dette er også avhengig av rammene: kultur- og mediepolitikken som føres og medieeiere som tilrettelegger for kvalitet.
Fadi Abou Hassan lovet at han ikke var skremt til taushet – tvert i mot.
–Få av oss er Charlie
Tegneren og friby-forfatteren Fadi Abou Hassan var på ingen måte skremt til taushet:
–Dette er mitt svar til ekstremismen: Jeg fortsetter og jeg vil alltid tegne, og jeg vil tegne sterkere, sa Hassan, og røpet at han hadde en drøm om å etablere et norsk Charlie.
–Trass i mye symboltung støtte, er det få av oss som kan påberope oss å være Charlie, sa Dagbladets politiske redaktør, Marie Simonsen, og mente at man var enda lengre unna å være dette i 2006:
–Da det smalt i Jyllands-Posten, ble Vebjørn Selbekk og Magazinet stående alene her hjemme, forsøkt marginalisert av regjeringen som «en liten kristen-blekke på Vestlandet». Det var få av oss som protesterte. Det var ikke «our finest hour» i norsk presse. Jeg skulle ønsket at vi hadde vært modigere og tydeligere den gang.
–Skal ikke «oppdra islam»
–Det er ikke Vestens oppdrag å oppdra islam. Det er ikke engang et land som hetet Vesten og heller ikke et land som heter Islam – hvor «islemmingene» bor. Det er viktig å huske at de fleste ofre for voldelige islamister er muslimer, sa tegner, TV-humorist og forfatter Knut Nærum, som mente at nøkkelen til å løse dette først og fremst lå i tilnærmingen til enkeltmenneskene: – Arbeid, respekt og likeverd skaper tilhørighet.
– Det er viktig å være modig, men det er også viktig å være snill. Jeg ser at jeg risikerer å ikke kunne gå herfra uten å bli kalt feig. Det er også en del av ytringsfriheten – så vel bekomme, sa Nærum.
Sterkt panel (f.v.): Marie Simonsen, Knut Nærum, Kyrre Nakkim, Thomas Spence og Shoaib Sultan.
Redsel og selvsensur
Journalistlagets leder Thomas Spence, understreket at journalistyrket er farlig, mange blir årlig drept og ytringsfriheten er under stadig press:
–Selv om vi har temmelig idylliske forhold i Norge, er det mange som kvier seg for å delta i ordskiftet på grunn av trusler og sjikane. Det er ikke bra hvis redselen redigerer bort temaer som ellers ville ha blitt belyst.
«Et inkluderende vi»
Det var Shoaib Sultan, rådgiver ved Antirasistisk Senter, enig i: – Beslutninger om ikke å trykke noe fordi man frykter for hva som skal skje, er et kjempestort problem. Det motsatte er også et problem: At man føler seg presset til å trykke eksempelvis karikaturene – og at hvis man lar være å trykke, ikke støtter ytringsfriheten.
–Det å hindre selvsensur er sentralt. Det er også viktig å vite når det er nødvendig å bruke de kraftige virkemidlene, og når man ikke skal gjøre det, sa Kyrre Nakkim. Han fremhevet viktigheten av at NRK skal favne hele den norske befolkningen, uavhengig av kulturell bakgrunn:
–Vi er opptatt av å inkludere et større vi, men jeg er usikker på om vi har klart det.
