Morgan Kane var hans navn

Jeg bare måtte. Før eller senere måtte jeg skrive om Morgan Kane i denne spalten. Det gjøres herved. Og selv om den whiskeydrikkende, hurtigtrekkende drapsmannen med det problematisake kvinnesynet neppe er noe stort forbilde, så står jeg for uttalelsen i ingressen: Antagelig har Morgan Kane og hans forfatter Kjell Hallbing lært en hel generasjon norske gutter å lese bøker.

Født i 1855 ved Santa Fe …

Ja, det var der og da eventyret om Morgan Kane begynte. Det litterære eventyret Morgan Kane. Mens nybyggerkaravanen foreldrene hans var med i var under angrep fra en bande kiowa-indianere ble Morgan Cairn født. Foreldrene hans – de irske immigrantene Gwen og Brendan Cairn – ble begge drept i angrepet, men babyen deres ble reddet. Og fra da av hadde han en mening med livet. Å spore opp og straffe forræderen Walsh som sendte karavanen rett i fanget på kiowaene. I tillegg til å lære en generasjon nordmenn å lese bøker da.

Og ja da. Foreldrene blir hevnet. Skurken Walsh er én av litt over syv hundre mann Morgan Kane dreper gjennom de 83 bøkene som utgjør serien om ham. Den største norske boksuksessen noensinne, med over 22 millioner bøker solgt.

Hvorfor ble det slik?

Visste vi det, ville vel noen forsøke å gjenskape suksessen, men det er altså ingen fasit. Faktum er i alle fall at annenhver norsk gutt mellom tolv og tretti løp i kiosken og kjøpte en ny Kane-bok hver gang det kom en – og det var ganske ofte på seksti- og syttitallet.

I begynnelsen satt bankmann og forfatter Kjell Hallbing, med pseudonymet Louis Masterson, og klekket ut ideene mens han jobbet i DnCs filial i NRK. Så gikk han hjem og skrev.

Senere ble han forfatter på heltid, og flyttet skrivestuen sin til sitt faste rom på Bolkesjø hotell. Og derfra rant det ut bøker. På sitt mest produktive leverte Hallbing omtrent én bok i måneden.

Og bakom satt forlegger og medspiller Finn Arnesen i Bladkompaniet og trakk i trådene. Det var et eventyr.

Usunne vaner

Morgan Kane drepte skurker og indianere så både Colt og Winchester gikk varme. Han la ned damer, bøttet inn whiskey – og tente sin femtiende sigarett for dagen når kvelden falt på. Gjerne ved et spillebord. Han var god der også.

Men hvorfor løp vi til kiosken straks en ny Kane-bok var i handelen. Vi gjorde ikke det når det kom en ny Djevelens ryttere- eller Clay Allison-bok. Det var Kane som gjaldt. Det andre var bare for å døyve sulten til det kom en ny bok om vår hurtigtrekkende, nervøse helt fra Santa Fe-veien. Hva var det med Morgan Kane? Hva var det som gjorde ham til alle norske gutters helt?

Var det det at han var norsk? At det var en norsk bankmann som fant ham opp? Eller var det karakteren vi falt for. Det vanskelige sinnelaget. Den brutale fasaden med de likevel menneskelige trekkene, som nå og da kom til syne? Som da han likevel lot være å drepe den gråtende guttungen fra rurales, eller da han vurderte om han skulle bli værende hos mormonpiken Zinnia og starte et nytt liv? Ja hva var det med Morgan Kane?

Professor Willy Dahl antyder i boken Morgan Kane fra Norge at hovedgrunnen til suksessen er at Hallbing har gitt sin helt fra Santa Fe-veien norske trekk og at det er det som går hjem hos oss. «Den frie, ensomme mann med hest og Colt er den individualist vi er oppdratt til å være, men ikke får lov til å være», skriver Dahl, blant annet.

Ok, Kane-serien ble utgitt i elleve land, og han solgte litt utenfor Norge også, men Morgan Kane var og ble et norsk fenomen. Og kanskje var det slik. En mann med norsk tenkemåte plassert i det ville vesten hundre år tilbake i tid? Tja, kanskje det …

Tusen våte drømmer

Vi, kjernepublikummet, reflekterte ikke så mye over det. Den gangen – da bøkene kom – elsket vi ham for det han var og grublet aldri over hvorfor. Vi løp til kiosken når en ny bok til fire kroner lå klar i hyllene, og vi leste den samme dag. Men fedre og mødre likte ikke Morgan Kane så godt. De lo ofte litt overbærende og syntes Ibsen var bedre.

Men hva visste vel de om Kate Colemans røde hår og formfullendte kropp? Hadde de sett Kanes temperamentsfulle eks-elskerinne naken på en indianerhest, slik vi hadde i tusen våte drømmer etter å ha lest Apache!?

Hadde de sett Frederico og Mateo henge døde i repene ved den lille gjeterhytten etter å ha blitt skutt i filler av federales, slik vi hadde i El Gringo? Hadde de sett hatet i Morgan Kanes øyne da han møtte Coyote igjen i Joes Saloon i Kansas City femten år etter Mariela, slik vi hadde i El Gringos hevn?

De hadde ikke det, og selv om også min far leste et par bøker for å ”se hva dette var for noe”, så var de voksne forutinntatt. En norsk bankmann som skriver western … hah.

Kanskje var det like greit. Den gangen var Morgan Kane noe vi hadde og egentlig ikke ville dele med de voksne. De forholdsvis detaljerte skildringene av Kanes damehistorier var sterke saker for en fjortenåring. Vi skulle gjerne truffet Kate Coleman vi også, for å si det slik. Men det var jo ikke bare det. Det var alt det andre også. Hvis det bare var detaljerte skildringer av hva man kunne gjøre med damene vi ville ha, kunne vi jo heller lese Cocktail. Det var det at det var i Kane-settingen som gjorde det så sterkt. Det var bare vi som skjønte hva unge Morgan hadde gått gjennom utenfor snøhulen i de meksikanske fjellene den gangen Mariela svek ham. Det var bare vi som skjønte hvor ydmykende det var da Troy Duncan skjøt ham gjennom høyrehånden. Revolverhånden.

Trøblete kvinnesyn

Til tross for at det var en litterær suksess ingen hadde sett maken til her på berget, så fikk ikke forfatteren den hyllesten han fortjente mens det sto på som verst. Tvert imot ble både forfatter og karakter utskjelt både i politiske og litterære kretser. Spesielt fikk Kanes kvinnesyn gjennomgå både på høyre- og venstresiden.

Hallbing ble kalt «kjønnsfascist» av kvinnebevegelsen, som hadde våknet for alvor på syttitallet. I Aftenposten skrev forfatter Ulf Gleditsch at boksuksessen var «bygget på en følelseskulde, den verste fienden samfunnet har i dag». Tor Edvin Dahl kalte ham en «Wild West-fascist».

Til det vil jeg, som Morgan Kanes ambassadør og våpendrager, bare si at Kane var en mann av sin tid. Han var en einstøing som levde på 1880- og 1890-tallet i det ville vesten, og hans tanker og gjøremål er naturligvis preget av det. Han gikk på horehus, han drepte folk og drakk whiskey i store mengder. Og så helst at kvinnene ikke hang i revolverarmen hans.

Men i bøkene har Morgan Kane også flere langvarige forhold til sterke kvinner. Når den skyteglade forføreren først faller for en kvinne, er det utelukkende for sterke og handlekraftige kvinneskikkelser.

Egentlig brydde ikke forfatter Hallbing seg så mye om den type kritikk. Jeg tror det var en større utfordring da såkalt seriøse litteraturvitere begynte å befatte seg med bøkene. Blant annet roste overnevnte litteraturprofessor Willy Dahl noen av de senere bøkene i sine anmeldelser, og det førte antagelig til en viss prestasjonsangst hos forfatteren. Bøkene om den unge Morgan Kane mot slutten av serien holder høy kvalitet, men utgivelsesfrekvensen gikk kraftig ned. Håndverket er solid hele veien, stort sett, men de senere bøkene, som blant annet skildrer den amerikanske urbefolkningens undergang, er virkelig sterk lesning.

Lever videre

Morgan Kane dør aldri i bøkene, selv om det er nære på. Etter de 83 Kane-bøkene lever han også videre i Hallbings bøker om Kanes sønn, tyrefekteren Diablito, og også i serien El Diablo, men så svinner han hen. Kjell Hallbing ville nok mer, men gullåren var tømt. Han skrev sin siste bok i 1997 og døde av hjerneblødning i 2004, 69 år gammel.

Men Morgan Kane lever videre. I alle fall hos oss som opplevde fenomenet. I diskusjonsgrupper på Facebook, og i de evigvarende forsøkene på å få til en film eller en filmserie. Men hva med eventuelle nye lesere? Hvor er han i dag, Morgan Kane? Finner nye generasjoner frem til ham?

Det er jeg mer usikker på, selv om bøkene er gitt ut i stadig nye utgaver. I den foreløpige siste runden la Aller Forlag rekkefølgen i serien slik at de følger Kanes liv fra ungdom til alderdom. Det har selvfølgelig skapt debatt. Mange purister vil ha bøkene slik Hallbing skrev dem – altså i samme rekkefølge som i Bladkompaniets serie fra den gangen. Cappelen Damm, som sitter på rettighetene i dag, har som mål å produsere hele serien som lydbøker, og er godt i gang. Den serien følger Aller-bøkenes kronologi. Tilfeldige søk på Storytel viser at bøkene lyttes til, selv om de ikke selges i bokform for tiden, bortsett fra på diverse e-handelnettsteder.

Kanskje har Morgan Kane ridd inn i solnedgangen, men du ser skyggen hans igjen i flere av dagens helter. En av dem er Harry Hole, som ligner ikke så rent lite. Også han en høy, tynn einstøing med alkohol- og adferdsprobler, men som likevel er flinkest i klassen når en jobb skal gjøres.

Harry Holes pappa, Jo Nesbø, er i likhet med alle på sin alder vokst opp med Morgan Kane. Ja, jeg står ved påstanden om at Morgan Kane og Kjell Hallbing har lært en hel generasjon norske gutter å lese. Og dere – det var en helt fantastisk måte å lære seg å lese bøker på. Som selvfølgelig ga mersmak. Etter Kane kom Hemingway og Hamsun, Hovland og Hjorth, og mange av oss lærte å sette pris på også dem.

Slik som jeg, og jeg er grenseløst takknemlig for at storhetstiden til Morgan Kane fra Norge falt sammen med min tid som søkende, ung mann.

***

Morgan Kane

Født høsten 1855, dato ukjent, et sted på Santa Fe-veien
Høyde: 192 cm
Vekt: Ca. 75 kg
Hårfarge: Mørk
Øyne: Skifergrå

Spesielle kjennetegn: Stjerneformet arr på høyre håndbak. Lam ringfinger på høyre hånd, festet med skinnmansjett til langfingeren. Hvit stripe dødt hår over høyre tinning.

Personlige egenskaper: Trekker på 1/5 sekund. Svak for kvinner og hasard. Nervøs, innesluttet, med psykopatiske trekk.

Morgan Kane-serien

83 bøker, først utgitt på Bladkompaniet fra 1966 til 1985.

Kane er også til stede i bokseriene Diablito og El Diablo.

Bøkene er utgitt i ti land, og i en rekke utgaver og opplag i Norge. Samlet opplag skal være på 22 millioner.

Kjell Hallbing

Også kjent som Louis Masterson, Leo Manning, Lee Morgan og Ward Cameron

Født 5. november 1934, død 6. mai 2004

Opprinnelig bankmann fra Bærum, senere en av Norges mestselgende forfattere. Skrev flere bokserier, der serien om Morgan Kane var den suverent mest suksessrike.

***

Artikkelforfatteren har lest Morgan Kane-serien flere ganger, senest alle bøkene i riktig rekkefølge i 2014/15 (slik de ble utgitt i Bladkompaniets Stjerneserie).

Han har skrevet og kåsert om Morgan Kanes og damene hans blant annet i NRKs Herreavdelingen og i en rekke bokutgivelser. Ga i 2015 ut Den store boka om Morgan Kane sammen med Kjell Jørgen Holbye på Aller Forlag.

Eier originalmaleriet til Kane-bok nr. 30, Apache!, der Kanes eks-kjæreste Kate Coleman naken på en indianerhest er hovedmotivet.