- Lykke har alltid vært en jente som er modigere enn pappaen sin, sier ukens barnebokprofil Hilde Hodnefjeld om hovedkarakteren i "Lykke og ulykken".
Hilde Hodnefjeld er både forfatter og illustratør. Sistnevnte både av egne og andres barnebøker. Denne våren er hun aktuell med en ny bok om de minste – og da er det overtroen som står i sentrum.
Forfatter: Hilde Hodnefjeld
Aktuell med: Lykke og ulykken (Cappelen Damm)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Jeg ville skrive om overtro for barn, det var mitt utgangspunkt. Ut av dette tema dukket Lykke og pappa opp, og det ble en historie om hvordan Lykke og pappa overvinner det de er redd for og frigjør seg fra overtroen som har hindret dem i hverdagen.
– Tre barnebok-favoritter:
– Fra min egen barndom: Ei hemmeleg venninne av Joan G. Robinson.
– Fra nyere tid: Eric av Shaun Tan.
– Anton og andre uhell av Gudrun Skretting. Jeg lo så mye at barna mine sloss om å lese boka etter meg.
– Hvordan jobber du?
– Når jeg skriver selv, jobber jeg alltid med teksten først. Når jeg begynner med illustrasjonene, ser jeg at en del kan strykes. Lykke og ulykken har gjennomgått flere versjoner, men Lykke har alltid vært en jente som er modigere enn pappaen sin.
– Historien ble også lenger og lenger. I en av de første versjonene kommer ikke pappa’n tilbake til Lykke i det hele tatt. Det ble antagelig for trist. Jeg har blitt ordentlig godt kjent med pappa og Lykke gjennom denne prosessen. Farmor kjenner jeg ikke så godt, men jeg tror hun baker gode boller.
– Din egen favorittillustrasjon?
– Kanskje den på siste oppslag. Her er det en del som sies i bildet, som ikke står i teksten. Jeg håper noen vil fantasere videre om hva som skjer med Lykke, pappa og de nye naboene etter at boka er slutt. Utvikles et kjærlighetsforhold mellom pappa og naboen? Blir Lykke og nabojenta venner? Hva med den svarte katten? Er Lykke egentlig allergisk? Jeg håper det er mange ubesvarte spørsmål i denne illustrasjonen.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Jeg har et sterkt minne om en bildebok der alle illustrasjonene bare hadde to farger, en dyp burgunderrød og svart. Pluss det hvite papiret. Den handlet om en liten båt sammen med mange store skip, jeg husker ikke handlingen, bare at den hadde en dyster stemning som fascinerte meg. Det var noe trist og urovekkende og veldig tiltrekkende. Jeg må ha vært veldig liten, det var før vi flyttet, så jeg vet jeg må ha vært mellom 2 og 3 år.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Jeg kunne godt tenke meg å bo i Kirsebærdalen etter at Katla var drept og Tengil overvunnet. Da ville jeg møtt Sofia.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Anna i ”Ei hemmeleg venninne” Hun som treffer en annen jente, Marnie, fra fortiden.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– En eller flere karakterer som du kan identifisere deg med og/eller heie på, en drivende historie, og illustrasjoner som tilfører mer til historien. Jeg husker hva jeg hadde som kriterium som barn; hvis jeg lukket den siste siden og gråt fordi det var så trist at boken var slutt, da var det en god bok.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Det må bli over de syv hav med Pippi. Jeg drømte om å være Annika da jeg var på samme alder som henne. Jeg vokste opp med filmene og hadde en stor plakat på rommet mitt fra en av dem; Pippi, Tommy og Annika på ryggen til Lilla Gubben. Jeg lette alltid i hule trær, for å sjekke om Pippi hadde vært der og puttet noe inni dem.
