Mestermøte

Krimfestivalen ble sparke i gang med gigantene Robert Wilson og Jo Nesbø.

– Ingen film kan ødelegge for boka, for filmen er ikke en versjon av boka Snømannen – det er bare en film, fastslår Jo Nesbø.

Da Marte Spurkland ønsket velkommen foran en fullpakket sal i Halvbroren hos Cappelen Damm, erklærte hun samtidig at foran oss satt gigantene av samtidens kriminalroman-forfattere.

 

Snømannen

Oslo har løpet av natten blitt dekket av et tykt lag snø – nesten som en hommage til innspillingen av Snømannen og til Jo Nesbø selv. På spørsmål om han er oppdatert på hva som foregår med filminnspillingen rister han på hodet og smiler.

– Jeg aner faktisk ikke hvordan det går. Jeg vet ikke noe mer enn det jeg leser i VG.

Hva er din mening om debattene som har gått om at Michael Fassbender er for pen til å spille Harry Hole?

– Ja, uff – for det stort problem det er, smiler Nesbø lurt til latter fra salen.

Føler du at boken er i trygge hender?

– Nei! svarer Nesbø kontant. Boken er faktisk ikke i noens hender. Ingen film kan ødelegge for boka, for filmen er ikke en versjon av boka Snømannen – det er bare en film.

 

Geografisk handling

Robert Wilson har skrevet bøker fra hele verden. Hans mest kjente utgivelser er Et lite drap i Lisboa og Den blinde mannen i Sevilla, som er satt til byene i sin respektive titler, og flere av hans bøker er lagt til det afrikanske kontinentet. Nå har han returnert til sine hjemrøtter og handlingen i hans nyeste bok, Mennesketyvene, er satt til London. Det skulle man tro var enklere, enn å skrive om den afrikanske landsbygda

– London er en veldig vanskelig by å skrive om. Det er ikke en enhetlig by – man kan heller si at den er satt sammen av flere forskjellige landsbyer. Bydelene, og hvordan de oppleves av de som bor der og turister, er vidt forskjellig. Man har ikke noen enhetlig opplevelse av byen. London by kan heller beskrives som en slags sinnstilstand.

Nesbø sier seg enig.

– Oslo er en kompakt by. Her kan man komme seg ut av byen på 20 min. London er mer klaustrofobisk. Det tar jo en hel time bare å komme seg ut av byen!

Men bruker du klisjeene om London by når du beskriver den i dine bøker?, spør en interessert Nesbø mens han retter seg mot Wilson.

– Ja, jeg må jo nevne turiststedene, som Big Ben og House of Parliament, men jeg er mer interessert å legge handlingen til steder som folk ikke kjenner til. Som for eksempel omkring kanalsystemet i London, som det er dannet hele samfunn omkring.

 

Avstanden til mørket

Både Nesbøs Mere blod og Blod på snø, og ikke minst Wilsons bøker handler om avstand – både i geografisk forstand, men også sosialt og tidsmessig. Nesbøs bøker er blant annet satt tilbake i tid, til det dystre 70-tallet.

– Jeg var litt for ung for å oppleve 70-tallet, og dessuten bodde jeg i Molde. Men jeg har alltid villet dratt til London på 70-tallet, og oppleve stemningen og musikkscenen på den tiden.

Storbyene var mindre på den tiden, de var mørkere. Og det er nettopp det mørke de tiltrekkes. Deler av Nesbøs bøker er lagt til iskalde Finnmark.

– Finnmark er ekstremt på alle mulige måter. Landskapet er ekstremt, varmen fra lokalbefolkningen er stor og volden er tilstedeværende. Dette er et samfunn hvor man går etter kniven i krangler.

Også Wilsons bøker er preget av det ekstreme og voldelige. Vi følger Charles Boxer, en kidnappingsekspert sentrert i London.

– Kidnappingseksperter er et tøft yrke, sammensatt av tøffe folk. Jeg var interessert i dette konseptet med private militser som beskytter viktige mennesker. London er faktisk sentra i verden for slike private sikkerhetsbyråer – det finnes flere tusen mennesker som kun arbeider med dette.

 

Utskiftende karakterer

Både Nesbø og Wilson er kjent for sitt store mangfold av krimhelter. Men det er jo alltid noen som blir større publikumsuksesser. Harry Hole og Javier Falcon er velkjente navn, som det knyttes visse forventninger til. Men begge forfatterne har i hver sin tur, forlatt disse heltene og begitt seg ut på nytt beite.

Er det viktig å bytte karakter, og starte et nytt litterært univers?

– Ideen er viktigst, ikke hvorvidt jeg skal skrive om Harry Hole. Hvis Harry passer inn i historien, blir han med. Hvis ikke, blir det en annen, forteller Nesbø.

Trenger dere pauser fra karakterene?

– Joda, etter to år med å skrive om Harry og hans mørke sinnstemning er det mye morsommere å bytte til å skrive om en gal professor som finner opp et prompepulver.

– Falcon gjorde meg gal. Jeg måtte bytte, og komme meg vekk fra ham. Jeg vet jo at man alltid kan komme tilbake til den karakteren, men man har jo et behov for å gjøre noe nytt.

 

Mestermøtet ble avsluttet med to gladnyheter. Det kommer en til bok om Charles Boxer, og det kommer en ny bok med Harry Hole. Sistnevnte er forventet å utkomme allerede neste vår.