LUKE 16: Helene Guåker fikk det hun ønsket seg i september.
Helene Guåker er kanskje mest kjent for ungdomsromanene Høgspenning livsfare og Sveiseblink som hun ble nominert til Brageprisen for, men hun skriver også morsom, alvorlig og litt sint poesi, som i årets samling: Rød fødekvinne.
– Hvor tilbringer du jula i år, Helene?
– Den blir i hjembygda, Nes på Hedmarken.
– Det blir ikke jul uten …. hva?
– Askepott. Eller Knut Risan, i grunn.
– Skrivefri i jula – eller jobber du med et manus?
– Jeg har barselpermisjon og det kan man vel kalle skrivefri! Men har et eller to prosjekter i ermet.
– Hvilken bok har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Har nylig lest Jeg fant en måne i navlen av Ninni Nyhus, den likte jeg veldig godt! Og Johanne Engelund Tjøsvolds Betyr ikke lenger så mye å bety noe for dere, men hun er venninna mi, så jeg er ikke objektiv. Men boka er strålende og bør leses av alle, lell.
– Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– Sia jeg praktiserer gavefri jul bortsett fra til to gudbarn, blir det ei billedbok og ei bok for litt større. Kanskje Steder å tisse av Svein Nyhus eller en av Jakob og Neikob-bøkene og Hysj av Magnhild Winsnes? Det er mine anbefalinger, i alle fall.
– Hvilken bok, som har betydd ekstra mye for deg gjennom livet, vil du gjerne anbefale andre å lese?
– Inger Hagerups Så rart. Og så er det ei bok jeg skulle ønske hadde fulgt meg gjennom livet: Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset. Jeg leste den først i voksen alder og har hørt andre si at de har lest den både som ung og voksen, og hatt store og nye leseopplevelser alle gangene. Så jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal lese den.
– Hva er den beste julegaven du noensinne har fått?
– Jeg har kanskje baby på hjernen, men hun kom altså 25. september i år. Det var julegaven sin, det.
– Hva spår du blir snakkisen i litteraturfeltet i 2022?
– Hm … De romanene som forfatterne begynte på under den første nedstengninga begynner antakelig å bli ferdige. Og kanskje handler de om korona? Eller virkningen av en pandemi. Men jeg håper egentlig at vi kommer til å snakke om noe helt anna. Og kan noen skrive den store klimaromanen som får alle til å bare: ja, NÅ skjønte jeg det! Det hadde vært noe.
– Hvis du bare kunne velge én: Prøysen, Sissel, Donald, Sølvguttene eller Askepott?
– Kniven på strupen? Prøysen, så klart. Sia jeg også er fra Ringsaker, så er jeg kanskje ikke helt objektiv. Men det trenger jeg kanskje ikke å være.
