I "Fra Snorre til Skaranger" utforsker Janne Stigen Drangsholt og Therese G. Eide den norske litterære kanon: - Vi ville vise hvordan disse klassikerne fortsatt har noe viktig å si oss, men også at de kan være morsomme å lese, sier Drangsholt.
– Norske klassikere er litt ukjent terreng for oss, så vi hadde lyst til å gå inn i det og ser om vi kunne klare å forstå det på egne premisser. Dette er jo i stor grad tekster som er blitt formidlet til oss gjennom ulike instanser oppigjennom – som lærebøker, utdanningsinstitusjoner og NRK – og nå hadde vi lyst til å ta grep om dem selv og se hva vi fikk ut av det, sier Janne Stigen Drangsholt.
I 2020 fikk hun og illustratør Therese G. Eide stor oppmerksomhet for boken Fra Shakespeare til Knausgård, en lett innføring i 66 litteraturklassikere. Denne høsten er de aktuelle med en norsk variant. I Fra Snorre til Skaranger tar Drangsholt og Eide leseren gjennom hele den norske litterære kanon.
– Hvordan valgte dere ut hvilke 66 klassikere som skulle være med?
– Vi gjorde noen utskiftninger underveis. I første omgang hadde vi med flere mannlige forfattere, så vi måtte fjerne en god del av dem. Det er jo ofte sånn at hvis man bare går helt ukritisk til den norske kanon, ender man opp med veldig mange menn. Så vi måtte luke ut en del av disse og sette inn kvinner som fortjente sin plass. Vi har også fjernet noen bøker som vi rett og slett ikke klarte å få helt grep på, sier Drangsholt.
Boken går kronologisk, og begynner med tekster fra vikingtiden. Forfatterne har brukt mye tid på å lese seg opp – og mener å se noen særnorske litteraturtrender som skiller seg ut:
– En ting vi synes er spennende er hvordan 1800-tallet fungerer som en helt ny begynnelse for norsk litteratur. På den måten skiller vår litteratur seg sterkt fra for eksempel britisk litteratur, som forholder seg til ulike epoker til ulike tider. For eksempel plukker modernistisk litteratur opp igjen tråden fra romantikerne i stor grad, fordi man er så skeptisk til det verdenssynet de viktorianske forfatterne representerte. I Norge har man ikke samme mulighet, fordi fruktfatet er mer begrenset, sier Drangsholt.
– Synd Knausgård klippet håret
Det best er jo om bildene kan tilføre en ny, humoristisk dimensjon, og ikke bare gjenta det hun sier, sier Eide.
Hun er kjent for stripeserien Intet nytt fra hjemmefronten, og stod også for illustrasjonene i Fra Shakesppeare til Knausgård. Men Eide forteller at det var mer utfordrende å illustrere kun norsk litteratur:
– Norske klassikere foregår jo ofte i Norge, og temaene kan gjerne være tunge, så jeg merket at jeg må bruke kreativiteten litt ekstra denne gangen for å finne pussige innfallsvinkler og situasjoner, og det har vært veldig moro!
Eide har også illustrert forfatterportrett av alle forfatterne som blir nevnt i boken.
– Det var ekstra moro denne gangen, siden såpass mange av dem er nålevende, og det ikke alltid er en karikaturtradisjon å lene seg på – jeg kan for eksempel tegne Ibsen og Shakespeare i blinde. Jeg krysser fingrene for at jeg klarer både å gjøre dem gjenkjennelig, og ikke å fornærme noen. Ekstra morsomt er det selvsagt med de forfatterne som jeg får tegnet live når jeg og Janne har litteraturhistorien-opptredener – bare synd Knausgård klippet håret for noen år siden, han var ekstra gjenkjennelig med lange lokker.
– Hva er din favorittillustrasjon fra denne utgaven?
– Min favoritt denne gangen er nok illustrasjonen av Elsa fra Frost som jeg fikk inkludert i teksten om Isslottet, det er veldig gøy når sånne assosiasjoner fungerer!
– Man kan lære og le samtidig
– Vi antar at mange nøler med å plukke opp en klassiker fordi de synes de virker kjedelige og vanskelige tilgjengelige, så vår primære agenda er å vise at mange tvert imot er spennende og enkle, sier Drangsholt.
Hun tror noe av grunnen til at folk kvier seg til å plukke opp klassikere, er fordi de fremstår som kjedelige og vanskelige – og at de presenteres slik også.
– Det har vi selv lagt merke til når vi har lest oss opp på disse tekstene. Det er ikke alltid så lett å holde på interessen, og det er litt skummelt ettersom vi er grunnleggende interessert i litteratur. Vi prøver for eksempel å vise hvordan de litterære verkene kan fortelle oss noe viktig her og nå, oghjelpe oss i å orientere oss i vårt eget sinn og i vår egen samtid. Når vi presenterer folk med disse korte, enkle tekstene kan det kanskje være lettere å finne frem til bøker som de faktisk trenger i livet sitt.
Fra Snorre til Skaranger ser med et humoristisk blikk på klassikerne – det er en balansegang med å formidle bøkenes tidvise seriøse innhold og ikke minst historiske kontekst:
– Vi har stor respekt for disse tekstene og tror at det skinner gjennom i tekstene våre. Det er mye informasjon her, men vi vinkler det på en måte som vi selv synes er morsom og underholdende. Først og fremst ved å dra en del linjer mellom fortid og nåtid, både Sånn at man kan lære og le samtidig.