LØRDAG: NRK-suksessen Makta ruller videre, men møbelhandleren er ute av serien. I virkeligheten var Arvid Engen aktiv gjennom hele 1980-tallet.
Men hvem var han? Selv om Makta gir slipp på møbelhandleren, er det mange bøker som forteller om maktspillet i Arbeiderpartiet. Det er naturlig å starte med boka som handler bare om Arvid Engen: Edderkoppen – historien om en møbelhandler – skrevet av journalistene Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen.
Den kom ut i november 1989. Den skapte enorm oppmerksom den gang. Det kiler fortsatt i magen når du leser den, eller lytter til den, 34 år seinere. Edderkoppen kom i høst ut som lydbok på Storytel med de herostratisk berømte opptakene mellom Engen og maktpersoner, og den ligger åpent i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
Drev i mørket i 15 år
Første sesong av Makta pågår i årene 1974 til 1981. Møbelhandleren ble kjent for offentligheten først i 1989 (Arbeiderbladet, 7. juli). Da hadde han drevet på i minst 15 år som uformell spinndoktor, informant og muligens hemmelig politi.
Han var møbelhandler og gårdeier på Jessheim. Han var formuende. Han var menig medlem i et lokallag i Arbeiderpartiet, men aldri med tillitsverv. Etter hvert brukte han all sin tid på intriger i Arbeiderpartiet og Oslo-politiet.
Journalister traktert av Engen
Da Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen skrev boka, kjente de spillet. Viggo Johansen hadde flere ganger blitt traktert kaffe, vafler og multekrem i møbelhandlerens butikk i likhet med flere journalister i VG, Dagbladet og NRK.
Tidligere Dagblad-journalist Andreas Hompland skrev i sin spalte i Dag og Tid i høst at han ble oppringt av Engen dagen etter stortingsvalget i 1973. Engen skulle hilse fra Reiulf Steen og si at Steen likte Homplands analyse. Hompland var sommervikar, og overlot kontakten til Per Vassbotn, en av de som kom til å skrive mest om stridighetene i Arbeiderpartiet.
Unike skandalesaker i norsk politisk historie
Sommeren og høsten 1989 flyter politiske lik til overflaten. Det var maktkamp og dolkestikk som hadde skjedd tiåret før.
Det starter med en nyhetssak i NRK Dagsnytt med påstand om samrøre mellom Arbeiderpartiet og overvåkingspolitiet i juni.
Engen var en kildene. Men denne gangen snublet Engen i sitt eget spinn. Arbeiderbladet luktet hva dette var. Avisa avslørte Wams edderkopp over hele førstesiden 7. juli. Arne Wam var NRKs journalist, men også gift med Sissel Rønbeck som var miljøvernminister. Det gjorde saken ekstra pikant.
Et ormebol veltet ut. Engen hadde plantet lekkasjer for Reiulf Steen. Møbelhandleren hadde i årevis tatt opp samtaler med topper i Ap og LO som ble spilt av for utvalgte journalister. Han hadde drevet et avansert intrigespill mot Oslos politimester.
At partiformannen fra 1975 til 1981 Reiulf Steen var den mest sentrale kilden til lekkasjer fra de innerste sirkler, var nesten ikke til å tro.
Det vil si: Gro Harlem Brundtland hadde hørt om Steens lekkasjer, Engen og lydbåndene ved årsskiftet 1979/1980, skriver hun i selvbiografien Mitt liv (Gyldendal, 1997).
Lekkasjene rammet Gro. Det var en stor belastning. Men Gro er den saksorienterte: Jeg kunne ikke la meg knekke. Vi hadde politiske saker å løse, skriver hun under overskriften «krig bak kulissene».
Steens maktkamp
Reiulf Steen skriver sommeren og høsten 1989 på rekordtid en politisk selvbiografi med tittelen Maktkamp (Tiden forlag) i et forsøk på å forklare og forsvare. Steen var en god skribent, og her hadde han forfatter Bjørn Bjørnsen på lag. Boka ble bestselger med 50.000 eksemplarer, ifølge Steens senere biograf Hans Olav Lahlum. Edderkoppen ble den nest mest solgte sakprosaboka.
Steen innrømmet sin uforsiktige omgang med fortrolig informasjon. Han var åpen om at han i disse årene misbrukte alkohol og slet med bipolar lidelse. Engen hadde på 1970-tallet hjulpet Steen på det personlige plan, og det oppsto en lojalitet og en takknemlighetsgjeld.
Hvordan kunne en møbelhandler fra Jessheim …
I NRKs podkast seriesnakk forteller Viggo Johansen om hvordan han kom i besittelse av lydbåndene. En kveld han er på Jessheim stiller han seg tvilende til det Engen har å fortelle. Da henter Engen syv kassetter på bakrommet som Viggo Johansen får med seg. Når han spiller det av i bilen, får han hakeslepp. «Det er fullstendig avslørende», sier Johansen, for eksempel forteller Rolf Hansen hva som skjedde hjemme hos Bratteli den kvelden han pekte på Gro som statsminister i stedet for seg selv. Dette var stoff som aldri var fortalt før.
En sosialpsykologisk gåte?
Var Arvid Engen en gåte? Hvordan kunne en forretningsdrivende på Jessheim, et menig medlem av Arbeiderpartiet, få fortrolighet med personer som var eller hadde vært på toppen i samfunnet?
Noen har ment at han kan ha hatt nære forbindelser til hemmelige tjenester. Lydbåndene viser at han har innsikt i overvåkingssaker.
Han var alt annet enn den veltalende friskusen vi ser i Trond Espen Seims skikkelse i Makta.
«Han legger ansiktet i de riktige sørgmodige foldene, snakker utydelig, nesten litt snøvlete, famler etter ordene. Han vet at han skaper usikkerhet hos dem som hører på ham», skriver forfatterne i Edderkoppen. Men han har passordene som gir ham tilgang på vurderinger ingen andre får.
«Han var ikke breial og flåsete, brautende og pompøs, heller litt stotrende, snikende og tilsynelatende tafatt. Det var hans styrke», skriver Andreas Hompland i Dag og Tid-spalten.
Engens særegne tale kunne hele Norge oppleve da han stiller opp i et intervju med NRK-Dagsrevyen.
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/198911/FNYH23002189#t=1806s
Intervjuet mellom Tore Johannessen og Arvid Engen er nærmest surrealistisk. Programleder i studio, Svein Torgersen, klarer ikke la være å smile av opptrinnet.
Intriger i Oslo-politiet
«Han ble en edderkopp som brukte mye tid på å spinne nett uten å lykkes», skriver Hans Olav Lahlum i sin biografi over Reiulf Steen (Cappelen Damm, 2019).
Men han skapte mye uro.
En som ikke tok lett på Arvid Engens intriger var Willy Haugli, politimester i Oslo 1985 til 1994. Han skriver boka Tøffe år (Aschehoug, 1995) etter at han gikk av.
«Jeg fikk høre om møter hvor politifolk med Torleiv Vika i spissen var til stede. Det var møter som dagen etter førte til kritiske presseoppslag mot ledelsen ved Oslo politikammer», skriver Haugli.
Etter at Gro festet makten i Arbeiderpartiet, har møbelhandleren nemlig funnet nye konflikter å røre i. «Han har drevet som privat pressetalsmann for en politiavdelingssjef, og nærmest organisert en fagforeningsfilial for politifolkene i hovedstaden», skriver Johansen/Jørgensen.
Bakteppet for Engens intriger er at Haugli frabeordret lederen av beredskapstroppen Torleiv Vika. Vika hadde vist liten vilje til å ta ordrer. Det skapte bekymring helt opp i Justisdepartementet. Man kunne ikke tolerere at politiets spydspiss ikke sto under politimesterens kontroll.
Engens intriger i nært samspill med ansatte og tillitsvalgte førte til en rekke negative saker i media om politimesteren og andre ledere i politiet.
- Det dreide seg om en virksomhet der personer i sensitive stillinger og politiforeningens leder drev regulær undergraving av politimesterens autoritet og kammerets anseelse, skriver Haugli.
Haugli fikk høre om Engens kontakter i media og i politiet sommeren 1987. Han var svært lettet da boka Edderkoppen to og et halvt år seinere dokumenterte den konspirative virksomheten. Haugli etterlyste selvransakelse fra politiforeningen. Det skjedde aldri.
Maktspill og nedturer
Historiker Aage Sivertsen utga i 2020 boka Arbeiderpartiets maktspill (Fønix forlag). Boka er en slags kavalkade over maktkampene som har utspilt seg.
Sivertsen skriver: Maktkampen er en del av forklaringen på Arbeiderpartiets nedturer. Man finner mange likhetstrekk fra Steens bruk av møbelhandleren til Jens Stoltenbergs maktkamp overfor Thorbjørn Jagland. Avisene skrev stadig om hvor klønete og uvitende Jagland var. I sin selvbiografi avslørte Stoltenberg hvordan han gikk bak ryggen på sine partiformann og rival.
Lojalitet i oppløsning
EF striden bidro til at partilojaliteter smuldret opp og media blir mer nærgående overfor politikerne, konstaterte Hans Olav Lahlum i Steen -biografien.
Arbeiderpartiet var engang et parti der det het at man skulle snakke om tillitsmannen med begeistring. Lojalitet var det viktigste limet i arbeiderbevegelsen. Maka i NRK portretterer en tid hvor dette var forbi.
Hekta på makta?
Er du hekta på «makta» og vil vite mer, har du et bibliotek å ta av.
I de nye episodene skal vi se Gro som nybakt statsminister. Reiulf Steen trekker seg. Gro blir også partiformann. Hun skal få bryne seg på sivil ulydighet i Alta. Samekvinner okkuperer statsministerens møterom. Vi skal få gjenfortalt de heftige debattene med den slepne Høyre-leder Kåre Willoch.
Les bøkene!
Bøkene som ligger til grunn for denne artikkelen og som vil gi et mer utfyllende av politikken og maktkampene på 1970-1980-talllet er blant annet disse:
Maktkamp. Nye bilder fra et liv. Reiulf Steen. Tiden forlag, 1989.
Edderkoppen. Historien om en møbelhandler. Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen. Aventura, 1989.
Makt og mannefall. Historien om Gro Harlem Brundtland. Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene. Cappelens Forlag, 1992.
Tøffe år. Willy Haugli. Aschehoug, 1995.
Mitt liv, 1939 – 1986. Gro Harlem Brundtland. Gyldendal, 1997.
Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene. Hans Olav Lahlum. Cappelen Damm, 2019.
Arbeiderpartiets maktspill. Veien sannheten og partiet. Aage G. Sivertsen. Fønix forlag, 2020.
KJELL SOLEM
