Midt i sommeren har den kommet, Simon Strangers roman fra Norge under krigen: "Leksikon om lys og mørke". Boka fortjener mange lesere. Det vil den helt sikkert få. Ikke bare her hjemme, rettighetene er allerede solgt til flere land.
Romanen henter sitt utgangspunkt i historien til Strangers jødiske svigerfamilie fra Trondheim. Oldefar til Strangers kone, Hirsch Komissar driver klesbutikk, men blir angitt, arrestert og senere henrettet, etter tips til tyskerne fra den beryktede norske NS-gruppen «Rinnanbanden». Deler av familien flykter til Sverige, men etter krigen kommer bestefar og bestemor hjem til Trondheim og flytter etter en tid inn i villaen hvor Rinnanbanden hadde holdt hus. Dette blir noe av en prøvelse for den lille familien.
Romanen har med dette et dokumentarisk utgangspunkt, og kretser rundt lederen av Rinnanbanden, Henry Rinnan, samt parallelt – skjebnen til familien Komissar. Som leser er det åpenbart at Stranger har lagt ned et svært omfattende og grundig kildearbeid – ikke minst hva gjelder portretteringen av lykkejegeren Henry Rinnan. Dertil kommer nye opplysninger hentet fra nærheten til familien Komissar, men i sluttordet av boka understreker Stranger at «Leksikon» først og fremst er en fiksjonalisert roman, selv om scener ofte er spunnet ut av «samtaler og notater».
Mørke
Simon Stranger:
Leksikon om lys og mørke
Aschehoug
396 sider
Vi som har levd en stund kjenner risset av mørket i boka. «Sonderabteilung Lola» var tjenestenavnet på den norske såkalte Rinnanbanden som terroriserte, først og fremst Trøndelag, men også store deler av landet under andre verdenskrig. Ingen var så hatet i årene etter krigen, selv ikke symbolet på landsforræderiet; Vidkun Quisling, som bandeleder Henry Oliver Rinnan.
Ved å utgi seg for å være motstandsfolk infiltrerte og anga Rinnanbanden tusener til tyskerne. Mange av disse ble forhørt og torturert på mest grusomme vis i en villa på beste kant av Trondheim, kalt Bandeklosteret. Man regner at Rinnanbanden alene står bak tusen arrestasjoner av motstandsfolk under krigen, flere hundre ble torturert og mer enn 80 ble drept.
Henry Rinnan selv ble henrettet i 1947. Det samme ble ni av hans medløpere. Mange fikk også lange fengselsstraffer.
Lys
Simon Stranger er prisbelønt forfatter av mest ungdom- og barnebøker. De siste tre årene har han gravd i sin egen svigerfamilies historie. Resultatet er blitt ei bok om mørke grusomheter, alt annet enn egnet for yngre lesere. Samtidig: Stranger har ikke skrevet romanen kun for oss voksne, men også som noe av en flaskepost til neste generasjon – antagelig ikke minst sine egne barn.
Ifølge egne uttalelser har Stranger forsøkt å skrive en vakker roman om noe som er grusomt. I dette forsett har han lykkes. Boken rommer også lyset og godhetens håp. Oppriktigheten og nærheten til stoffet er besnærende. Dertil ofte rørende. Hvordan fortrenge og tilgi, hvordan utdrive mørke og angst med lys?
Leksikonets «G» for gartneriet
Stranger gjør bruk av «leksikon-teknikk». Frapperende blir vi med på hele alfabetet, dog likevel i romanens overbyggende form. Fragmentbruken frigjør Stranger fra overdrevet psykologisering og behov for overganger i teksten. Han unngår dermed uttømmende «forklaringer» på galskapen boka i usentimental klartekst forteller og refererer.
G er blant mine lyse favoritter i leksikonet, G for gartneriet. På Carl Berners plass i Oslo lå det under krigen et gartneri. En høstmorgen i 1942 finner gartner Rolf Syversen fire jødiske brødre som har gjemt seg, på flukt fra politiet som skal arrestere alle jødiske menn i byen. Gartneren tar umiddelbart affære, han ber brødrene skrive navn på andre som kan trenge hjelp, så kontakter han venner og får brødrene gjemt på en lastebil på vei mot Sverige. I løpet av seks uker redder fire nordmenn rundt tusen mennesker, jøder og motstandsfolk, fra å bli skutt eller deponert. Så blir transporten infiltrert, antagelig av et medlem av Rinnanbanden, som utgir seg for å være flyktning, og følger transporten, bare for å snike seg tilbake og melde fra.
I dag er gartneriet på Carl Berner borte, men der hvor det lå har den jødiske kunstneren Victor Lind som selv via gartneriet ble reddet til Sverige, laget et minnesmerke utformet som en park: – den har fått det forunderlig enkle navnet «Dette er et fint sted».
Og dette er en fin roman. Simon Stranger har skrevet drivende og vakkert om noe som er grusomt. Vi må aldri glemme.
ANDERS NERAAL
(Hovedfoto: André Løyning)
