BRANSJESTATISTIKKEN: Klondyke-stemningen for strømmetjenestene vedvarte i 2020. Forlagsinntektene økte med 30 prosent.
Sommerferien nærmer seg raskt. Forhandlingene om normalkontrakt for strømming var ment være klar før jul, nå antydes det at man vil være i mål før sommerferien.
Tall fra Bokbransjestatistikken danner grunnlaget for de vanskelige forhandlingene mellom forfatterforeningene og Forleggerforeningen.
36 kroner boka
Hovedtallene først: Forleggerforeningens medlemmer kammet i fjor hjem 220 millioner kroner i inntekt fra strømmetjenestene. Det ga en økning på 30 prosent i forhold til året før. Lyttingen er nå estimert til å utgjøre 7 prosent av den totale bransjeomsetningen.
Antall bøker lyttet til (mer enn 20 prosent lyttet av en bok for å være tellende) summerte seg samtidig til 6,1 millioner, en oppgang på 22 prosent. Dette betyr at hver lytting i gjennomsnitt genererte inntekter på 36 kroner for forlagene. Det er denne potten forfatterne vil sikre seg størst mulig del av.
Barn og unge lytter mye
Nær 60 prosent av lyttingen, vel å merke i antall bøker, gjøres av voksne. Størst andel har norsk skjønnlitteratur, 29 prosent av den totale lyttingen, mens oversatt skjønnlitteratur er nest størst med 22 prosent. Sakprosaens andel av den voksne lyttingen utgjør kun 7 prosent av totalen.
For barn og unge gjelder mye av den samme fordelingen. Norsk skjønnlitteratur utgjør her så mye som 21 prosent av den totale lyttingen, mens oversatt skjønnlitteratur står for 17 prosent. Sakprosalytting er fraværende hos barn og unge.
Utfordring i forhandlingene
Storytel Norge har lenge ivret for en royalty-sats basert på lyttetid, ikke per tittel. Barne- og ungdomsbøker er gjerne langt kortere enn en voksenroman. Barn og ungdoms store andel av den totale strømmeforbruket basert på antall titler, vil dermed utgjøre en ytterligere utfordring i forhandlingene om normalkontrakter. Går man over til en tidsbasert royalty, vil dette kunne redusere inntektene for barne- og ungdomsforfatterne dramatisk.
