KOMMENTAR: Noen av landets største forlag i fight med et knippe av våre mest profilerte forfattere om den nye oljen i bokbransjen. Slikt blir det bølger av.
De er alle ute med bøker denne høsten – Unni Lindell, Tom Egeland, og Jørn Lier Horst. Men den heftigste høstthrilleren står de nå bak i fellesskap, med et frontalangrep mot storforlagene i VG-debattinlegget «Gigantene styrer – forfatterne taper» og tilhørende redaksjonell sak.
Kall det gjerne retro, men det er faktisk en bunke CD-er som spiller en av hovedrollene i høstens store drama.
CD, du!
I utgangspunktet opererer de fleste forfatteravtaler med tidsbegrensninger, men åpning for forlenging hvis boka er i aktivt salg. Det eksempelvis være definert som antall solgte bøker eller – for de gamle lydbokavtalene – antall solgte CD-er(!). For å være eksakt: Etter fem år kan forfatteren si opp avtalen, hvis forlaget ikke har solgt minimum 300 CD-er siste år.
Nettopp dette ble åpningen for Jørn Lier Horst og Thomas Enger, da historien rullet i gang for alvor denne våren. Etter hva vi erfarer sa de to opp sine gamle lydbokavtaler med Gyldendal og Lydbokforlaget i slutten av april. For: Var det solgt over 300 CD-er av hver tittel siste år? Selvsagt ikke.
De nevnte forfatterne hadde utvilsomt flere lyttere enn noen gang før – gjennom strømming og filnedlastinger. Forlagene hevdet derfor at de har æret aktivitetsplikten og vel så det – og dermed overholdt avtalens intensjon og meningsinnhold. Men altså ikke dens bokstav.
Lappverk med skavanker
Burde ikke forlagene tenkt på dette sist de bestilte hest og kjerre hjem fra Lorry, og til sin forbløffelse så at det rullet en taxi opp ved fortauskanten? Sikkert. Men slik er det med gamle kontrakter. Forhandlingsrundene kretser gjerne rundt penger, prosenter, forskudd og royalty-betingelser. Gamle punkter blir hengende og slengende med på slep videre, og for lengst inngåtte kontrakter blir sjelden pusset opp. Det er et lappverk med skavanker. Som en aktør uttrykker det: «Den bygger på at partene faktisk vil dette, den blir gjerne lappet med gaffateip og er i utgangspunktet ikke designet for å tåle angrep fra skarpskodde advokater.»
De skarpskodde advokatene er i dette tilfelle forfatter-septettens Jon Wessel-Aas og Mathias Lilleengen, som gjerne blir brukt som støttespiller av forlag tilknyttet Forleggerforeningen. Kuriøst nok var de to gjennom flere år kollegaer i advokatfirmaet Bing Hodneland, før Wessel-Aas i fjor forlot skuta og ble partner hos Lund & Co.
Null protokoll
Da «Horst og Enger-saken» rullet opp før sommeren, utløste dette hektisk aktivitet i Forleggerforeningen, som fryktet at dette opptrinnet kunne bidra til å underminere normalkontrakten inngått mellom sentrale aktører i bokbransjen. Etter hva vi erfarer gjorde man kjapt et fremstøt mot Forfatterforeningen, med sikte på å løse dette med en protokolltilførsel. Uten hell.
I stedet for å finne sin løsning har saken eskalert: Duoen Horst & Enger har fått følge av størrelser som Unni Lindell, Anne B. Ragde, Tom Egeland, Tom Kristensen og Vetle Lid Larsen.
Den nye oljen
Denne historien handler selvsagt om langt mer enn de aluminiumsglaserte, millimetertykke fordums CD-platene. Den handler om en lang føljetong rundt strømmetjenestene – på godt og vondt. Lyd er den nye oljen i bokbransjen – og innenfor enkelte boksjangre nærmer lydbøker seg halvparten av omsetningen. I Horsts nye forlagshus Strawberry har man hatt blikket festet nettopp på disse verdiene når fingrene har danset over kalkulatoren, og vært svært fokuserte på å sikre seg nær sagt alle tenkbare tilgjengelige lydbokrettigheter.
I Norge har vi to store strømmeaktører: Fabel/Lydbokforlaget, eiet av forlagsnaboene på Sehesteds plass: Aschehoug og Gyldendal. Og Storytel, eid 50/50 av Storytel og Cappelen Damm. Begge opplever sterk vekst. Hver av strømmetjenestene har hatt eierforlagenes egne forfattere som ryggrad – ispedd en og annen lydbok fra mindre forlag.
Skaffe- og leveringsplikt
Bokbransjen er ikke som andre bransjer – den er mer gjennomregulert, og har både unntak, rettigheter og forpliktelser. Blant annet opererer man med såkalt skaffe- og leveringsplikt på bøker. Det vil si at hvis en kunde eller (nett)bokhandel ønsker en bok, har utgiver plikt til å levere innenfor avtalte handelsbetingelser.
Spørsmålet har vært: Bør ikke dette også gjelde strømmetjenestene?
Så langt har Storytels og Fabels virksomheter vært mer lik andre store strømmeaktører som Netflix, HBO og Amazon Prime. Det vil si at de har operert med forskjellige utbud. Det er mulig å argumentere for at dette forretningsmessig er mer bærekraftig i det lange løp – med forskjellig utbud, doble abonnementer og færre aktører som deler på de to kakene. To aktører med nær identiske lister, vil primært ha pris som konkurranseverktøy. Flott for kundene, men på sikt vil dette kunne ha stor betydning for hva en gjennomsnittsforfatter kan hente ut.
Går glipp av millioner
I det kortere perspektivet går dagens ordning – eller mangel på sådan – unektelig ut over våre mest profilerte forfattere. Størrelser som Horst og Lindell vil fort gå glipp av millionbeløp ved ikke å være tilgjengelige i alle kanaler. Slikt blir det frustrasjon av.
Horst letter på sløret i VG og sier at tre av fire strømmekroner for hans første bok på eget forlag (Capitana) kom fra Storytel. Ved å ikke kun være på Fabel, men også være tilgjengelig på Storytel, firedobler han inntekten.
Forfatterforeningen mener at strømmetjenestene nå er de eneste i bransjen som ikke tar ansvar for bredden: – Det skaper sterk ubalanse i et regulert marked når et ledd kan operere slik strømmetjenestene gjør, uttaler foreningens leder, Heidi Marie Kriznik.
Forfatter-septetten med Horst & Co har nå sagt opp alle lydbokavtaler som er mer enn fem år gamle, spilt bøkene inn på nytt og tilbudt disse til Storytel. Men i Akersgata vil de ugjerne ta i disse utgivelsene, før rettighetstvistene er avklart.
Følges med argusøyne
Hva med veien videre? Det er slett ikke godt å spå. Dette handler om både jus, penger og psykologi. I en fase risikerer man parallell-publiserte utgivelser med usikkert eierskap. Ender dette i rettsapparatet kan dette bli en seig, langvarig og kostbar affære.
Kanskje blir denne historien forlikt på bakrommet. Selv om storforlag mener at de har gode kort på hånden, er det ikke sikkert de ser seg tjent med en langvarig krig i media med noen av Norges mest profilerte forfattere. Særlig ikke i en tid hvor et svært pågående Konkurransetilsyn følger alle bevegelser med argusøyne.
Strømmegiganter i bevegelse
Derfor er det kanskje ikke så overraskende at Fabel/Lydbokforlaget og Storytel nå signaliserer betydelig bevegelse. Den midlertidige avtalen – opprinnelig for et halvt år – om utveksling av forfattere, blir permanent. Det handler i denne runde om «ytterligere et tresifret antall bøker». Så gjenstår det å se om – og når – alle forfattere og lydbokutgivelser blir tilgjengelige i begge kanaler.
Uansett hvordan ferden videre måtte bli: Den mest krevende jobben er å få til løsninger som er bærekraftige over tid for alle ledd i slike «unlimited»-strømmetjenester – løsninger som sørger for at det skapende leddet er vel ivaretatt. Her er det bare å skjele til Spotify og ymse fettere på musikksiden, hvor noen få plategiganter kommer svært godt fra det – musikerne gjør det ikke.
På lydbokfronten får vi håpe på lystigere toner.
VEBJØRN ROGNE
