Løser gamle mysterier

Finn Bjørn Tønder har vært krimjournalist i et halvt liv. Men noen saker fikk han ikke helt hull på. Da ble det en roman i stedet.

Finn Bjørn Tønder debuterte som romanforfatter med Sistesoldater for to år siden. Nå er den meritterte krim- og kulturjournalisten, som også har en fortid som kommunikasjonssjef ved Den Nationale Scene, aktuell med Utide, der ting som har opptatt ham i journalistkarrieren endelig finner sin løsning.

Død barndomsvenn

I Utide får den navnløse journalisten, som selvfølgelig er Tønder selv, øye på en barndomsvenn som har vært død i over tyve år. Han ser ut akkurat slik han gjorde den gangen han døde, og journalisten følger etter ham.

Det viser seg at barndomsvennen Alf kan reise i tid, og journalisten blir innviet og får være med tilbake i historien. Slik kan han løse mysteriet med den mystiske Isdalskvinnen fra 1970, overvære den legendariske landskampen mellom Norge og Skottland på Brann Stadion i 1963, og ikke minst få klarhet i hvorfor jødene i Bergen ikke ble varslet om de forestående arrestasjonene i 1942, slik mange av jødene i Oslo og Trondheim ble.

 Overbevisende tidsreiser

Og forfatteren skriver overbevisende om tidsreisene, det er så du nesten tror at han har vært med på dem. Men hvordan har leserne tatt det?

– He he, det har gått greit det. Tidsreiser er jo stadig tilstede i populærkulturen, og folk kjøper det. Det som er verre er å selge løsningen på Isdalsmysteriet og de andre tingene jeg kommer med. Det sitter lenger inn å overbevise folk om disse sakene.

Løser mysteriet i Isdalen i romans form: Finn Bjørn Tønder

Isdalskvinnen

Og Isdalsmysteriet som har plaget journalister og etterforskere i snart femti år får altså sin løsning i boken. Tønder har jobbet med saken i årevis, og hevder han vet hva som har skjedd, men at han ikke kan bevise det. Derfor romanen.

– Etter mange år som journalist var det noen mysterier jeg aldri fikk hull på i avisen, selv om jeg visste løsningen … jeg bare manglet de siste bevisene, sier han. – Og det var tre ting jeg ville ha med i boken. Det ene er altså mysteriet med Isdalskvinnen, den mystiske, uidentifiserte kvinnen som bodde på flere hoteller i Bergen og reiste rundt i Norge til hun ble funnet død og halvt oppbrent ved et bål i avsidesliggende Isdalen i Bergen i november 1970.

Politiet avskrev det som selvmord, pressen boltret seg i ryktene om at hun var en utenlandsk etterretningsagent. Nylig har også NRK gått inn for å oppklare saken og scorer stort på en podcast med mange lyttere og stor oppmerksomhet også utenfor Norge.

Jødearrestasjonene

Det andre som har ridd forfatteren i årene som journalist er jødearrestasjonene i Bergen i 1942.

– Hvorfor ble ikke jødene i Bergen varslet når de ble det i Oslo og Trondheim og til dels også Stavanger? spør forfatteren.

Ifølge boken er det fordi det satt en nazist i politiet som trenerte varslingen. Nesten alle jødene i Bergen ble deportert og drept i tyske konsentrasjonsleirer.

– Hvorfor ble ikke jødene i Bergen varslet? spør forfatteren.

Barndomsvennen Alf

Det tredje motivet for å skrive romanen var at forfatteren ville hedre en gammel barndomsvenn.

– Ja, Alf Stormark, som tar hovedpersonen med på tidsreisene, er en gutt fra gaten vår der jeg vokste opp. Han var litt eldre enn meg og svært interessert i historie. Men han havnet utpå, begynte å ruse seg og døde ung i 1984. Det at jeg gjør han til en helt er en slags unnskyldning for at jeg og andre ikke tok oss bedre av ham den gangen, sier Tønder.

– Men, og dette er helt sant og helt sprøtt: Jeg så ham i 2006 utenfor Telegrafbygningen i Bergen, akkurat slik jeg skriver i boken. Jeg løp etter ham og ropte, men han stakk av. Han så ut akkurat slik han gjorde i 1984. Selvfølgelig var det ikke ham, men det var så utrolig likt og livaktig. Slik kom ideen til boken.

Christian Michelsen

Utide er utgitt på forlaget Bodoni i Bergen, men selv om den er full av bergensreferanser og bergenshistorie er den fornøyelig og interessant lesning for alle som er interessert i uløste mysterier og historie. Den tidsreisende journalisten løser ikke bare de overnevnte mysteriene, han er også tilstede da Ulriksbanen faller ned i 1974, ved eksplosjonsulykken på Vågen i 1944. Og på diverse fotballkamper i Norge, England og særlig Tyskland. Og han treffer ikke bare seg selv som barn, men også en rekke kjente, historiske personer, med statsminister Christian Michelsen i spissen.

Den fotballelskende forfatteren følger Dynamo Berlin – og Brann.

Øst-tysk fotball og Rosenborg

– Artig med Michelsen, men hvorfor all den tyske fotballen? 

– Jeg er ofte i Berlin, og jeg følger Dynamo Berlin, som i likhet med andre østtyske lag aldri ble skikkelig med i det gode vesttyske selskapet etter Murens fall. Alle pengene var i vest og de østtyske lagene forvitret sakte. Det skapte grobunn for nynazisme i de gamle østtyske fotballmiljøene. Jeg har sett det på nært hold, sier forfatteren.

I boken forsøker hovedperson å overbevise Christian Michelsen og co at hvis Rosenborg får fortsette å dominere i Norge, så kan det samme skje her.

– Godt forsøk fra en ihuga Brann-supporter?

– He he. Selv ikke Christian Michelsen gikk på den gitt, smiler Finn Bjørn Tønder.

 

 

 

-- annonse --