Look to Ireland

– Etter midnattslanseringen av siste Harry Potter-boken, sa jeg at jeg aldri kom til å se lignende igjen. Det var fullstendig galskap. Men jeg tok feil, sa David O’Callaghan til de fremmøtte på Latter under Bokdagen i Oslo forrige uke.

O’Callaghan hadde tatt turen helt fra Irland for å snakke om YA og oppfordret norske forlag til å ta sjangeren på alvor.

David O’Callaghan har viet de siste 27 årene til Young Adult-bøker. I sin jobb ved Eason, den største og eldste bokhandlerkjeden i Irland, har han vært personlig ansvarlig for å bygge opp en barnebokavdeling og senere en ungdomsavdeling – begge deler med stor suksess. Under Bokdagen snakket han om arbeidet med å fremme YA-litteraturen, og hvordan man best når frem til ungdommer.

Begynte med Potter

– YA startet med de siste Harry Potter-bøkene. Etter dette har flere fenomener kommet på løpende bånd, med eksempler som Twilight og Divergent, forteller O’Callaghan til BOK365.

Han skjønte tidlig at YA ikke var noen døgnflue, men at det tvert i mot var noe å ta på alvor. Eason-filialen hans hadde tidligere hatt fokus på prosjekter for yngre barn, blant annet Artemis-prosjektet, som innebar å bygge en egen avdeling viet til barnelitteraturen.

BARNAS VERDEN: Slik ser barneavdelingen i de 60 Eason-butikkene nå ut, takket være Artemis-prosjektet.

–  Vi måtte vise at vi tok bøkene på alvor, og at vi visste hva vi snakket om. Det samme måtte vi nå gjøre med YA. Vi måtte bygge et eget område til ungdommene, sier O’Callaghan.

Department 51

En hel avdeling i flaggskipbutikken ble viet til YA-litteraturen, og de kalte den Department  51 – forkortet til Dept. 51. Her handlet det om å ta ungdommen på alvor.

– Nerder er ikke lenger 40 år og bor i kjelleren til mamma. De er unge gutter og jenter, som er interessert i populærkultur, sier O’Callaghan til BOK365.

Dept. 51 skulle være best, og mest omfattende. Dette var et sted for både bøker og pliktige varer, men kanskje viktigst av alt; kunnskapsrike ansatte.

– Man trenger In store champions. Med det mener jeg at du må ha gode ansatte i avdelingen som selv elsker kulturen og YA. Det hjelper ikke å ha fin avdeling hvis de ansatte der hater bøkene, sier O’Callaghan.

Fullstendig galskap

– Boken forsvinner ikke. Ungdommen vil ikke at den skal det.

Dette er lærdommen O’Callaghan sitter igjen med etter å ha sett hvordan ungdommene omfavnet den nye avdelingen. Dept. 51 var en stor suksess. Den ble markedsført både i butikken, i sosiale medier og med egen nettside. Men viktigst av alt: de kjørte en lang rekke av arrangementer og lanseringer.

–  Vi hadde John Green på besøk, og da møtte 1500 mennesker opp for å høre ham snakke – og det var før filmen. Arrangementer er veldig viktige for oss.

Men for to år siden gikk O’Callaghan og Eason-filialen «above and beyond». De startet rett og slett sin helt egen Young Adult-convention, altså en minifestival viet til ungdomslitteraturen.

– Vi følte oss fullstendig gale. 22 forfattere ble invitert til en todagers-convention. Vi hadde håpet på det beste, og det gikk over all forventning. I år er det 32 forfattere invitert til festivalen i oktober, og billettene er allerede utsolgt.

Med slike arrangementer forsøker Eason å spå hva ungdommene vil lese og oppleve i tiden fremover. Gjennom Twitter og butikksalg forsøker de å følge utviklingen innen YA tett.

–  TV og film legger selvsagt føringer for trender, og selv dårlige filmer genererer salg, så vi i bokbransjen må følge godt med. Nå har vi spådd at fantasy vil komme tilbake igjen, og tiden vil vise om det er riktig eller om det kommer noe annet helt uventet inn fra høyre.

– Handler alltid om penger

– Men hvorfor gjør vi alt dette? På grunn av pengene, selvsagt. Det handler alltid om pengene, sier O’Callaghan åpenhjertig.

En stor del av den årlige bransjeomsetningen i Storbritannia kommer fra YA, hvor fenomener spiller en viktig rolle. Dette må derfor tas på alvor, og han oppfordrer norske forlag til å jobbe klokere enn nå.

–YA har alltid eksistert – det er bare ikke blitt markedsført som det. I Norge har dere sikkert samme type ungdomslesere som i Storbritannia. Det handler bare om å hente dem inn. Forlagene må rett og slett jobbe klokere og skape et sted hvor ungdommen vil handle. Det trenger ikke nødvendigvis å være et dystert og mørkt sted, som det vi skapte, og det trenger ikke å være i samme utstrekning som hos oss. Vi har kanskje dratt den litt langt, men vi ser effekten av det. De aller fleste bokhandlere har YA-litteraturen i barneavdelingen. Der vil jo ikke ungdommen være. De vil ikke bli sett med yngre barn, det er ukult. Vi må rett og slett bli litt kulere, sier O’Callaghan til BOK365.

– Alt dette er markedsføring, bøkene er der jo allerede. Men det handler om hvilken ramme man har rundt bøkene. YA er viktig. Ungdommene bryr seg virkelig om denne litteraturen.