Anitra Figenschou har stor tro på sitt nystartede forlag, trives blant små menn og håper treet skal vokse inn i himmelen.
– Jeg valgte den målgruppen jeg hittil har lyktes best med, sier Anitra Figenschou som forklaring på at hennes nystartede Figenschou Forlag skal ha hovedfokus på bildebøker for barn i alderen 3-7 år. Nå kan små lesere glede seg over små menn, et gavmildt tre og gamle venner fra Flåklypa.
Anitra har solid fartstid fra forlagsbransjen, blant annet fra NRK Aktivum. Der hadde hun ansvaret for å bygge barnebokporteføljen, og kunne glede seg over suksesser som Lille prinsesse av Tony Ross og Den lille muldvarpen av Zdenek Miler.
Små herrer for små folk: Figenschou Forlag børster støvet av Lille Herr Mann-serien.
Da er det naturlig å følge opp, for eksempel med små menn: Lille Herr Mann-serien blir en av Figenschou Forlags satsinger i tiden som kommer. Mange drar sikkert kjensel på Herr Lykkelig, Herr Kilefant, Herr Nysgjerrigper eller en av de andre 49 små herrene. De tre førstnevnte blir nå sluppet ut til norske lesere. Den populære barnebokserien ble skapt av britiske Roger Hargreaves i 1971, og er siden da blitt oversatt til 28 språk og solgt i over 100 millioner eksemplarer.
Tjuvstartet med kinosuksess
Men forlaget «tjuvstartet» egentlig med to andre små venner før jul: En nylansering av bildeboken Solan og Ludvigs jul, første gang utgitt på NRK Aktivum i 2008 – ført i pennen av poet Harald Sommerin Simonnæs og illustrert av Svein Samuelsen. Snarlig etter utgivelsen ble boken oppdaget av filmprodusent Cornelia Boysen, og sist jul rullet den lille historien over kinolerretene over hele landet:
– Å få utgi Solan og Ludvigs jul parallelt med at filmen ble en ubestridt publikumssuksess, ga forlaget en start over all forventning. 5000 pent innbundne bøker gikk ut til bokhandlere over hele landet og 11 000 julehefter ute i dagligvare, i tillegg til en e-bok med forfatterens egen stemme på iBookstore, forteller Anitra Figenschou.
Apropos det siste, har Anitra vært opptatt av det digitale i sitt virke som høyskolelektor ved BI. Det er hun også som forlegger:
– Jeg jobber kontinuerlig med å utvikle strategier for formidling av bøker digitalt, og har noen gode hjelpere med meg i dette arbeidet. Dessuten har jeg en søknad inne hos Innovasjon Norge. Som en venn av meg pleier å si: Her finnes det bare muligheter.
Solan og Ludvig ga Anitra Figenschou en pangstart før jul.
Planter klassisk tre
Men det er en barneklassiker om et tre som har hovedfokus hos Anitra i disse dager. Siden 1964 og fram til i dag har barn over hele verden vokst opp med et sterkt og nært forhold til Shel Silversteins Det gavmilde treet. Boken er utgitt på over førti språk og kan i år altså feire 50-års jubileum.
– Det gavmilde treet er en litterær perle. Mange jeg har snakket med forteller at boken var deres sterkeste leseopplevelse fra barndommen. Nå skal jeg jobbe for å gjøre boken kjent i Norge og synes det er på høy tid, sier Anitra. – Den bør være å finne på alle bibliotek, den bør brukes i undervisningen på skoler og den bør finnes i bokhyllene rundt omkring i de tusen hjem. Å få til dette vil ta tid, men jeg er i gang. Tilbakemeldingene fra lesere, bibliotekarer og bokhandlere er udelt positive, til tider begeistret. Det er også hyggelig å se at kolleger som jobber med barnebøker i andre forlag heier fram denne boken.
–En litterær perle, sier Anitra Figenschou om Det gavmilde treet.
Murakami japansk oversetter
Det er visesanger Siri Nilsen som har oversatt den norske utgaven av Det gavmilde treet. Hun føyer seg inn i rekken av profilerte skikkelser som har oversatt boken verden over gjennom disse femti årene. Eksempelvis er det Haruki Murakami som har oversatt den til japansk.
– Siden teksten er så lyrisk, ønsket jeg meg en poet. Og siden historien fortelles så melodisk, landet jeg på en visesanger. Jeg spurte Siri Nilsen, hun som bergtok meg og så mange andre med albumet og sangen «Alle snakker sant». Hun leste boken, gråt, og takket umiddelbart ja.
Det gavmilde treet-oversetter: Siri Nilsen. (Foto: Helene Halvorsen Knutsen)
Gleder og – gleder
Hva er de største gledene ved å starte eget forlag?
– Friheten. Helt klart. Nå er det jeg som bestemmer. Og jeg kan endelig utgi bøker jeg mener burde vært tilgjengelig for norske lesere for lenge siden. Heldigvis har jeg mange gode hjelpere, for jeg kan jo selvfølgelig ikke alt.
Og hva har vært mest strevsomt?
– Ingenting. Enn så lenge har alt vært en glede. Jeg hadde hørt at det var vanskelig å komme i dialog med bokhandlerne, så det var jeg spent på. Nå har jeg møtt veldig mange bokhandlere. Og hver gang jeg går ut av et møte med en bokhandler, har jeg dobbelt så mye energi, for da vet jeg at vi er flere som lever og ånder for å spre gode barnebøker til små lesere!
– Jeg elsker friheten og så langt har alt vært en glede, sier Anitra Figenschou.
Spylt ned i do
Skal vi tro forleggeren selv, er det flere gledesstunder i vente:
– Til skolestart kan norske barn glede seg til en ny kvinnelig heltinne. Vi følger opp heltinne-tradisjonen fra Pippi, Alice og Lille My med Sjørøver-Jenny. Hun faller ikke ned i kaninhullet som Alice gjør, men blir rett og slett spylt ned i do av noen slemme jenter. På den andre siden møter hun både en og to busemenn, men Sjørøver-Jenny er kjapp i replikken og kan prompeprate enhver i senk. Så her blir det eventyr, forsikrer Anitra Figenschou.
Forlaget frir også skamløst til to av våre største byer:
– To av Norges dyktigste illustratører gir hver sin gave til hver sin by. Sammen med Åshild Kanstad Johnsen besøker Figenschou Forlag Bergen denne høsten og har med seg boken Eg elsker Bergen. Trondheim vil få besøk av undertegnede sammen med illustratør Tora Marie Nordberg, og i kofferten har vi med en bunke bøker med tittelen Æ elske Trondhjem.