Ulvens år er en lettlest og lite ambisiøs fortelling om tragedien som aldri skjer.
I den vedvarende strømmen av samtidslitteratur viet Ola og Kari Nordmanns oppvekst, hverdagsliv og nære relasjoner, vekker det umiddelbar interesse når en ny norsk roman åpner med sitatet: ”Vi skal slakte dere, svin”. Mannen bak ordene er Anis Amri, mistenkt for å ha stått bak terroren på julemarkedet i Berlin i desember 2016, hvor tolv mennesker ble drept og 56 skadet. Men bortsett fra sitatet og en bakenforliggende terrortrussel det aldri blir noe av, er det lite som skiller Ulvens år fra andre samtidslitterære kammerspill.
I beredskap
Daniel skal hente datteren Sara på elleve år, som har vært på ferie sammen med moren. Dagen etter skal de reise til sommerhuset i Danmark sammen med Daniels gravide samboer. Handlingen i Ulvens år foregår på denne sommerdagen, som ikke blir helt slik Daniel har tenkt.
Anders Bortne:
Ulvens år
Tiden
152 sider
Etter at han har hentet Sara på morgenen, ringer samboeren Jannike om en terrortrussel. Det har nettopp vært en pressekonferanse om at beredskapen i landet er styrket, og politiet ber alle om å være på vakt. Av grunner som er ukjent for leseren, blir ekskjæresten og Saras mor Ragnhild svært skremt, og hun ringer stadig Daniel for å forhøre seg om nøyaktig hvor de er.
Bortne roper ulv
Det blir etter hvert tydelig at spenningen i historien mest knytter seg til hvorfor Ragnhild reagerer så sterkt på terrortrusselen, og mindre til at noe dramatisk faktisk kommer til å skje. Terrortrusselen åpner dermed ikke for en verden utenfor kjernefamilien, men forblir et bakteppe for det velkjente relasjonsdramaet det går tretten av på dusinet. Det er uklart om Bortne vil mer med sin femte bok enn å skildre hvordan foreldre flest frykter at noe vondt skal skje med ungene deres.
Ulven i tittelen henviser da heller ikke til noe farlig, men til en ulvedukke Daniel fikk av faren da han var sju år og foreldrene ble skilt. Daniel ville ikke snakke med faren på lenge, men han snakket til hånddukken så fort faren tok den på. I voksen alder er kommunikasjonen fremdeles vanskelig mellom Daniel og faren. Daniel opplever en økt distanse til datteren på grunn av omsorgen han deler med Ragnhild; en distanse han ikke helt vet hvordan han skal håndtere. Og som det etter hvert viser seg, er relasjonen til ekskjæresten anstrengt av flere grunner enn at forholdet tok slutt.
Språklig hastverksarbeid
Flyten i romanen er upåklagelig der vi følger karakterene gjennom en rekke hverdagslige gjøremål. Men flyten skyldes mangel på motstand i teksten snarere enn egentlig spenning. Bortne skriver slett ikke dårlig, men en såpass lite original roman må være velskrevet hvis den skal kunne skille seg ut. Enkelte dialoger kan til nød passere som kjappe sms-samtaler. Tilbakeblikkene på karakterenes fortid virker mest som bakgrunnsstoff som Bortne kjapt noterte seg, og deretter glemte å bearbeide før utgivelse. Det gjør Ulvens år enkel og grei å lese, men en grundigere lesning tåler den ikke.
Hovedfoto: Paal Audestad / Tiden
