Legger inn en fiktiv jobbdistanse

Ragnfrid Trohaug (Foto: Privat)

HJEMMEKONTORET: c legger inn en tur med en fiktiv jobbdistanse hver morgen, før hun returnerer til hjemmekontoret.

Forlagssjef i Cappelen Damm barn og ungdom har tilbragt dagene i hjemmekontor med PC-en i fanget og beina i kors. Det innrømmer hun ikke fungerer i lengden, og har planer om å annektere spisestua neste uke. Den er nemlig vært tatt av politikermannen og fullmaktslover og krisepakker den siste tiden.

– Hvor er ditt hjemmekontor (og beskrivelse av omgivelsene)?

– Hjemmekontoret er best beskrevet i Lars Saabye Christensens byens spor, vi bor i en slik tjuetallsleilighet på Jespers Jessenløkken; det kunne vært vår hall han hadde sengen sin i. Her har vi et skrivebord. Men der er det for mørkt til å sitte en hel dag, så mitt hjemmekontor ambulerer innad i leiligheten, alt etter når på dagen det er; jeg vil ha gode lysforhold. Dermed har jeg vekslet mellom biblioteket, kjøkkenet og soveværelset, fordi mannen min strategisk nok har annektert rommet med det suverent beste lyset. Han arbeider i politikken, så i spisestua med franske balkonger og lys fra flere sider, har det handlet om økonomiske krisepakker og fullmaktslov. Men neste uke skal jeg være kjappere ute og fylle rommet med forlagsvirksomhet. PC-en i fanget og beina i kors er ikke bærekraftig i lengden.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Denne unntakstilstanden slår inn i redaksjonens travleste periode; redaktørene, forfatterne og produksjon går på høygir for å ferdigstille høstbøkene og dette arbeidet fortsetter jo. Jeg er skikkelig imponert over hvordan alle står på i denne ekstremsituasjonen med hjemmeskole på toppen av det hele. Øvelsen for oss alle redaksjonelt er på den ene siden å knokle på som før (nå heldigitalt), bøkene skal ferdigstilles, og på den andre siden, å ta inn over oss hva som endre seg, dag for dag, og justere arbeidet etter det. Henvendelsene og tankene våre har fått annerledes innhold denne uka: vil fallet i fysisk bokhandel vris over på nett og i andre formater? Hvem skal betale for formidling? Kommer folk til å handle bøker når verste sjokket har lagt seg? Hvor lenge vil dette vare? Osv. De har ellers vært mange henvendelser om gratis bruk av åndsverk. Uka har vist at her er det varierende tilnærming, og åndsverk skal selvsagt honoreres, også nå.

– Hva bruker du den innsparte reisetiden (til og fra jobb) til?

– Jeg har så kort vei til jobb, at jeg alltid går eller sykler. Så nå prøver jeg å legge inn en fiktiv jobbdistanse og går meg en liten lufterunde mens jeg snakker i telefon på starten av dagen. Her henter jeg fram gammel frilanskompetanse fra tida som forfatter og skribent: alltid trene eller gå en tur før arbeidsdagen starter. Det blir aldri feil.

– Hvilken bok leser du?

– Jeg fikk rett og slett akutt behov for å ta fram Lindgrens krigsdagbøkene da denne koronaholloien starta. Nedtegnelsen fra 12. april 1940 gikk rett i fletta nå som hele landet sitter med stengte skoler: En del skoler er visst stengt. Jeg skulle ønske Norra Latin også stengte, for da hadde jeg reist hjem til Näs med barna med en eneste gang. Dessverre ligger Karin til sengs med feber og vondt i halsen, men det er vel sånt som hører med når alt likevel skal være forferdelig.

– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?

– Ali Smiths årstidskvartett midt i blinken i disse politisk og økonomiske uoversiktlige tider; start med Autumn. Smith tar for seg Storbritannia post-Brexit, og det er fint å lese om noe som ligger så tett på oss i tid. Penguin-omslagene er for øvrig utrolig vakre og satsspeilet er en drøm.

– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?

– Anne i Anne of Green Gables er en sitatmaskin, så her er det tett mellom gullkornene og dette passer godt i en usikker situasjon:

“When I left Queen’s my future seemed to stretch out before me like a straight road. I thought I could see along it for many a milestone. Now there is a bend in it. I don’t know what lies around the bend, but I’m going to believe that the best does.”

– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?

Ronja Røverdatter. Den er helt suveren i det meste, spesielt i beskrivelsen av det å bli klokere enn sine foreldre. Den viser hva som skjer når du som barn skjønner at opphavet, i dette tilfellet Ronjas far Mattis, tar grundig feil om grunnleggende forhold i verden. Det er en vanskelig, sterk og viktig innsikt.

– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?

– Tilfeldige møter med fine folk både på jobb og i nabolaget; man setter jo ikke opp videokonferanse for small talk i forbifarten. Jeg savner også nabounger i fri flyt inn og ut av gårdene og leilighetene. Det er helt unaturlig for barn å være begrenset slik de er nå.

– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?

– Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. Hvordan tenker Nasjonalbiblioteket i disse tider?

 

 

 

 

-- annonse --