Hjemme hos Pablo

Nobelprisvinner Pablo Neruda hadde flere hus rundt om i verden. I hjemlandet Chile hadde han tre. Vi har besøkt to av dem.

Nobelprisvinneren Pablo Neruda (1904–1973), var – og er – elsket, både i hjemlandet og i resten av den poesiglade verden. Og hjemmene hans i Chile var – og er – åpne for folk som vil hilse på.

 

Husker du den italienske filmen «Postmannen»? Om gutten som lærer seg å elske poesi fordi han leverer brev til den chilenske dikteren som bor i eksil på øya?

Dikteren er Pablo Neruda og gutten i filmen utvikler et nært vennskap med ham. Philippe Noirets tolkning av dikteren sitter spikret i minnet.

DSC02648
I silhuett: Neruda på benken sin utenfor huset i Valparaiso.

Men hvorfor bodde så Neruda i Itlalia?

Han var i eksil. På grunn av sitt politiske standpunkt. Den berømte forfatteren var medlem av kommunistpartiet i hjemlandet, og da det ble forbudt i 1948 måtte han rømme. For en stund. Flukten var av det dramatiske slaget – over Andesfjellene og inn i Argentina. Så var det eksil i Buenos Aires noen år. Og så Italia.

Men han kom tilbake til hjemlandet, og han hadde altså flere hus i Chile. De er svært spesielle og åpne for alle.

 

Verdensberømt mens han levde

Neruda het ikke Neruda da han ble født i 1904. Hans egentlige navn var Ricardo Eliecer Neftalí Reyes Basoalto, og han var en svært spesiell og eksentrisk herre. Ulikt mange poet-kolleger ble han verdenkjent mens han ennå levde, og regnes i dag som Sør-Amerikas kanskje mest kjente og innflytelsesrike poet. Han ble kjent både for sine dikt og for sitt politiske engasjement, og han virket både som dikter og som konsul for Chile i en rekke land i Europa, såvel som i Asia og Sør-Amerika.

Og selv om han bodde mye ute, hadde han altså tre hus i Chile, som han flyttet mellom når det passet slik.

 

Pseudonym

Pablo Neruda kom til verden i den lille byen Parral, og moren hans døde da han bare var to måneder gammel. Sine første to år tilbrakte Pablo derfor i besteforeldrenes hus rett utenfor Parral. Så giftet faren seg igjen og tok med seg den lille gutten til byen Temuco langt sør i Chile. Det sies at Pablo begynte sin poetiske karriere i huset i Temuco allerede som gutt.

Han tok forøvrig psevdonymet Pablo Neruda etter sitt tsjekkiske forfatterforbilde Jan Neruda, for at faren og stemoren ikke skulle oppdage at han mot deres ønske arbeidet som forfatter. Senere tok han dette navnet offisielt.

 

DSC02650
Fem etasjer livsglede: Nerudas hus i Valparaiso

Sør-Amerikas historie

Neruda etterlater seg et stort forfatterskap, som ble belønnet med Nobelprisen i litteratur i 1971.

Han debuterte allerede 19 år gammel, i 1923, med diktsamlingen Veinte poemas de amor y una canción desesperada (som betyr Tyve kjærlighetsdikt og én desperat sang).

Og da var den produktive dikteren og livselskeren i gang.

Mange regner diktsyklusen Canto general, (Den store sangen) fra 1950 som Nerudas hovedverk. Gjennom 15 kapitler tegner dikteren her et portrett av Sør-Amerikas historie, fra førhistorisk tid via kolonitiden til frigjøringskampen. Kontinentets natur prises og mytologiseres, noe som kommer klart til uttrykk i det som trolig er syklusens mest kjente dikt «Alturas de Machu Picchu» («Machu Picchus høyder»).

 

Oder

Pablo_Neruda_Ricardo_Reyes
Den unge Neruda

Etter at Neruda kom hjem til Chile igjen i 1953 innledet han en ny fase i forfatterskapet. Nå handlet det om oder. Disse diktene er enkle, lyriske og vakre. De oser av livsglede og er en hyllest til de små ting.

Løken, ordboken og lukten av ved har alle fått hver sin ode. Det har også de litt mer abstrakte fenomener som luften, kjærligheten og gleden.

DSC02714
Maritimt : Huset i Isla Negra.

Og mange av disse diktene ble altså skrevet i Nerudas tre hjem i Chile.

BOK365 har besøkt husene til Neruda i Santiago og i Valparaiso. Det tredje huset, som han kjøpte allerede i 1939, ligger ved sjøen i Isla Negra, omtrent 45 kilometer sør for Valparaiso. Det er preget av maritim kultur, og samleren Neruda har fylt opp hus og naust med baugspryd-figurer, tønner og flaskeskip.

De to andre er også svært spesielle.

 

Politisk engasjement

På det tidspunktet han kjøpte Isla Negra, hadde Neruda bodd flere år i Asia og  Europa og blant annet sett den spanske borgerkrigen på nært hold. Hans venn og kollega Frederico García Lorca ble myrdet av nasjonalistene ved starten av borgerkigen, og det skulle gjøre Neruda til kommunist og prege resten av livet hans.

Neruda oppholdt seg i Chile i perioder på denne tiden også, og i 1943 ble valgt til senator i hjemlandet.  Men da kommunistpartiet ble forbudt, falt han i unåde og måtte flykte. Først over Andesfjellene til hest og videre til Europa i 1949.

Og så finner vi ham igjen i Italia, der han bodde på Capri og Ischia og altså portretteres i filmen «Postmannen».

Boken Kapteinens vers ble utgitt anonymt i Napoli i 1952. Diktene er skrevet til Matilde Urrutia, som skulle bli hans tredje kone og hans store kjærlighet. Da diktene ble publisert var Neruda fremdeles gift med en annen.

Diktene i Kapteinens vers ble gjendiktet av Kjartan Fløgstad i 2003. Et av diktene er Jorda i deg. Temaet er (selvfølgelig) kjærlighet.

 

DSC02152
Kjenner og gjendikter: Kjartan Fløgstad

 

Jorda i deg

Mi vesle
rose, så lita og naken
at av og til verkar det som om,
det var plass til heile dei eine handa mi
og at eg kunne ta deg slik
og kyssa deg.
Men
så rører brått mine føter ved dine og munnen min
lippene dine, du har vakse,
akslene dine reiser seg som to åsar
brysta dine glir over brystet mitt
og armen min rekk mest ikkje rundt
den slanke nymånekurven som midja
di teiknar:
du er i kjærleiken som vatnet i havet:
Augo dine umåtelege som himmelen
og eg bøyer meg mot munnen din
for å kysse jorda.

 

Fra Kapteinens dikt, 2003.
Gjendiktet av Kjartan Fløgstad

 

 

La Chascona og La Sebastiana

DSC02632
La Chascona: Bok365 på besøk

 

Nerudas hus i Santiago, La Chascona, ligger i den livlige bydelen Bellavista, ved foten av byfjellet Cerro San Christóbal. Også det er et hus verdig en stor poet og eksentriker.

Men huset i Valparaiso, La Sebastiana, er virkelig noe for seg selv. Her boltret dikteren seg i fem etasjer, høyt oppe i åsen over byen – med utsikt til absolutt hele havnen og hele byens kystlinje. I et hus fylt av spesielle samlerobjekter bodde, skrev, sov, spiste – og ikke minst drakk – den store dikteren helt frem til sin død i 1973.

Det fortelles at på en helt vanlig dag i La Sebastiana begynte Neruda dagen med noen glass et eller annet, og så satte han seg til å skrive.

Så gikk han en tur i området, og så spiste han lunsj – med eller uten venner. Så sov han litt, og om vennene kom på besøk da, var det bare å snu med uforrettet sak.

DSC02711
Baren: Stakkars den som gikk bak disken og ikke het Pablo Neruda.

Så var det litt skriving igjen, før middag, som ble inntatt alene, sammen med hustruen Matilde og veldig ofte med venner. Deretter var det samling i baren, der den eneste som fikk lov å være bak bardisken og skjenke var Neruda selv.

Alle hjemmene hans var fulle av samleobjekter, og mange av dem hadde sin plass i nettopp baren.

I stuen i huset i Valparaiso finner du også en karusellhest fra et tivoli. Helt ekte vare. Og masse annet som karakteriserer den lekne dikteren. Fisker han har fisket, bilder han har fått, kunst han har samlet, pluss duppeditter fra hele verden, faktisk ganske smakfulltt presentert.

 

DSC02710

 

(Bed)room with a view

Fra soveværelset i femte etasje kunne Pablo og Matilde se absolutt hele Valparaiso, med havn og kystlinje og alt som hørte til.

I 1970 ble Nerudas gode venn Salvador Allende valgt til president i Chile. Den sosialistiske regjeringen hans nasjonaliserte jordeiendommer og gjennomførte en rekke tiltak som gjorde at den falt i unåde hos deler av befolkningen, og i 1973 gjorde general Augusto Pinochet statskupp. 11. september ble presidentpalasset stormet og Allende ble drept.

Historien om kuppet i Chile er en lang, blodig og tragisk historie som mange kjenner, men Neruda skulle ikke få oppleve så mye av Pinochet-tiden. Da kuppet ble gjennomført var Pablo Neruda alvorlig kreftsyk, og han døde bare dager etter Allende.

Senere ble det spekulert i om den nye regimet ga «aktiv dødshjelp», men så sent som ifjor ble det konstatert at det ikke fantes spor av dødelige medikamenter i Nerudas kropp.

 

DSC02718
Soverommet: Helt grei utsikt å våkne til.

 

Noen ord fra «Ode til livet» til avslutning kanskje? Fra han som virkelig elsket dette livet og virkelig levde det …

 

Langsomt dør den som ikke leser, den som ikke reiser,
den som ikke lytter til musikk, den som ikke finner nåde i sitt eget dyp.
Den dør langsomt, som ødelegger egenverdet, den som ikke tar imot hjelp,
den som ustanselig klager over egen ulykke eller over det ustoppelige regnet.
Langsomt dør den som forlater en plan før den har begynt,
den som ikke spør om ting han ikke vet,
den som ikke svarer når noen spør om noe han vet.

 

—-

(Foto: Atle Nielsen og Fundacíon Pablo Neruda)

 

Les også: Hjertet til Hardy

Les også: Gjenlesere

 

-- annonse --