Kunstig intelligens: En ny støttespiller for sakprosaforfattere?

– Kunstig intelligens og generative språkmodeller kan være nyttig for sakprosaforfattere på flere måter. Tenk for eksempel hvor god hjelp det kan være i å få datamaskinen til å hente ut de viktigste funnene fra et stort kildemateriale du jobber med. Eller mer håndverksmessig – hvordan du kan bruke KI til å være konsistent i begrepsbruken eller får den til å lese gjennom et komplisert materiale du vil ha forklart på en forståelig måte, sier leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

I en artikkelserie på Bok365, ser vi nærmere på kunstig intelligens og bokbransjen. Kunstig intelligens gir fundamentale endringer på litteratur- og kulturfeltet. Fakta- og lærebøker blir av flere trukket frem som det første området hvor generativ kunstig intelligens kan få en reell innvirkning.

– Det er nok noen sjangre der KI-generert innhold vil kunne konkurrere med bøker som blir skrevet av mennesker i dag, og da tenker jeg særlig på lærebøker i ulike fag. Jeg tror ikke dette nødvendigvis vil føre til at menneskeskapte lærebøker vil forsvinne, heller at sjangeren utvikler seg og blir til noe annet enn det vi kjenner i dag, sier Vestbø.

Vil verne om den menneskelige kreativiteten

– Godt over halvparten av vår omsetning kommer fra et 600 år gammelt produkt som i økende grad utfordres av nye teknologidrevne formater og kanaler. Men når det kommer til utvikling av litteraturen er det fortsatt menneskene, forfatterne, illustratørene og designerne, som er kjernen for vår virksomhet, sier forlagssjef i Cappelen Damm, Sarah Willand.

Hun mener at KI kan være et spennende hjelpemiddel forfatterne – men at forlaget til syvende og sist er «avhengige av forfatternes evner for å lage den gode litteraturen».

– Hvordan man benytter KI i arbeidsprosessen og hva slags type hjelp det er for den enkelte, er i stadig utvikling. Vi som forlag ønsker å verne om den menneskelige kreativiteten, samtidig ser vi at det også er spennende muligheter når menneske og KI samarbeider. Å gi forfatterne de best mulige arbeidsvilkår, vil alltid være kjernen i vår virksomhet, sier Willand.

– De beste sakprosabøkene er ikke reproduksjon

– Jeg ser på KI som et hjelpeverktøy og ikke en kreativ kraft eller troverdig kilde, sier Live McKay, kommersiell direktør i Kagge forlag.

Men McKay tror leserne fremdeles vil sette pris på «gjennomarbeidete sakprosabøker fra troverdige avsendere».

– De beste sakprosabøkene er ikke reproduksjon eller oppsummering av fakta, slik KI kan gjøre i dag, men fagfolk som kommer med innsikt, forskning, behandling av materiale og egne originale tanker og observasjoner, sier McKay.

McKay er ikke bekymret for at KI-genererte sakprosabøker vil erstatte menneskeskapte bøker med det første – men at det kan være et nyttig verktøy for forfatterne. Men hvor går egentlig grensen på hvor langt det er greit for en forfatter å bruke, eller lene seg på, KI i utarbeidelsen av et bokmanus?

– Jeg tenker det i hovedsak bør være som all annen kildebruk og andre teknologiske hjelpemidler. De fleste av oss er fra før komfortable med en rekke verktøy, som for eksempel stavekontroll, som er laget for å hjelpe oss, ikke gjøre jobben for oss. Jeg ser for meg at KI kan være nyttig for eksempel til å foreslå kilder eller oppsummere informasjon, men ingen hos oss ville tatt for god fisk at KI kan generere noe som tilsvarer et gjennomarbeidet verk, sier McKay

– Ser dere potensialet for KI til å hjelpe forfattere og redaktører med å identifisere nye emner og trender innen sakprosa, og kanskje forutsi hvilke sakprosaverk som vil appellere til leserne?

– Ja, til dette er KI et fint verktøy. Inspirasjon, trender, se hva som finnes der ute fra før og så videre tenker jeg er helt naturlige ting å bruke KI til, sier McKay.

– Noen opphavsrettslige utfordringer som må avklares

– For oss er de mest interessante oppgavene KI kan hjelpe oss med akkurat nå ikke oppgaver som handler om selve skrivingen eller utviklingen av bøker. Men det er en del administrative og prosessuelle oppgaver som ingen egentlig har veldig lyst til å bruke tiden sin på uansett, hvor KI kan være et nyttig hjelpemiddel, sier McKay.

Flere påpeker at det er viktig fremover å få på plass gode retningslinjer – og ikke minst kompensering av opphavsrettshaverne når verkene deres blir brukt til opptrening av KI-modeller:

– Det er vanskelig å spå utviklingen av KI. Bruksområdene er åpenbart mange, men det er også en rekke problemstillinger som må løses, praktisk, etisk og juridisk. Vi ser at KI-baserte verktøy blir stadig mer integrert i arbeidsprosessen. I kreative arbeidsprosesser – som å utvikle ideer og utvikle karakterer, eller korrekturlesing og innsamling og systematisering av fakta – kan KI bli et godt verktøy. Men i en tid med mye desinformasjon blir det menneskelige, redaksjonelle arbeidet med bøkene stadig viktigere, sier Willand.

– Det er åpenbart noen opphavsrettslige utfordringer som må avklares først, og vi trenger alle opplæring i hva teknologien kan hjelpe oss med og hva den hverken kan eller bør hjelpe oss med, sier Vestbø.

– Jeg håper vi sammen klarer å være på ballen slik at vi får lovgivning og regulering som sørger for at for eksempel opphavspersoner blir kompensert, at personhensyn ivaretas og at vi ikke ender opp som i en dystopisk episode av Black Mirror. Her er det mange aktører i Norge som er på ballen, blant annet nasjonalbiblioteket, forleggerforeningen og kopinor, sier McKay.

Vestbø forteller at NFFO er i jevnlig dialog med forlagene om den nye teknologien:

– Vi snakker mye med forleggerne om KI, og vi opplever at forlagene er like opptatt som oss av de opphavsrettslige problemstillingene knyttet til dette. Så vet jeg at de er opptatt av å ta i bruk ny teknologi på formålstjenlige måter, men jeg kjenner ikke til at det er tatt i bruk i forbindelse med utviklingen av sakprosabøker spesielt.

Han legger til:

– Så følger vi også nøye med på søksmålene i USA, og vurderer fortløpende hva vi skal gjøre for å følge de åpenbare bruddene på opphavsretten som vi vet at noen av våre medlemmer er utsatt for. Dette gjelder primært forfattere.

Oversetterne er bekymret

– Kunstig intelligens og generative språkmodeller kan være nyttig for sakprosaforfattere på flere måter. Tenk for eksempel hvor god hjelp det kan være i å få datamaskinen til å hente ut de viktigste funnene fra et stort kildemateriale du jobber med. Eller mer håndverksmessig – hvordan du kan bruke KI til å være konsistent i begrepsbruken eller får den til å lese gjennom et komplisert materiale du vil ha forklart på en forståelig måte, sier Vestbø.

– Er KI noe medlemmene deres er spesielt opptatt av?

– Vi får ikke mange henvendelser direkte, men særlig oversettermedlemmene våre er bekymret for hva dette vil bety for deres arbeid fremover. Det er veldig lett å forstå, og vi forsøker å finne ut hva som er den beste måten å jobbe for dem på. Jeg er overbevist om at det fortsatt vil være behov for mennesker med kompetanse på andre språk og kulturer, men hvis vi går noen år frem i tid, er det vanskelig å spå hvordan en oversetterhverdag vil se ut. Teknologien er kommet for å bli, men vi må sørge for at alle skjønner hva en maskin kan hjelpe oss med og hva som er unik kunnskap som tilhører mennesket – og som vi derfor som samfunn må tilrettelegge for at vi faktisk har noen som holder på med, sier Vestbø.

Hilde Lyng i Oversetterforeningen har uttalt til Bok365 i denne artikkelserien at hun er svært bekymret for oversetteryrket, og ber bransjen vise solidaritet med oversetterne.

Trine Skei Grande leder for Forleggerforeningen uttalte:

«Jeg tror ikke oversetterne vil forsvinne, men at de blir mer effektive.»

Dette fikk Lyng til reagere:

– Jeg lurer litt på hva som egentlig ligger i dette? Vi vet allerede at flere forlag i Forleggerforeningen underbetaler oversettere, og slik tvinger dem til å være mer «effektive». Er det den utviklingen vi ønsker oss? Potensielt dårligere kvalitet fordi man må jobbe raskere? Eller oversettere som ikke lenger kan leve av yrket sitt?

Skei Grande svarer i en kommentar til Bok365:

– Jeg tror nok oversetterne er blant de første som utfordres som profesjon, av ny teknologi. Men jeg har tro på at oversettere har en større verdi en KI-modeller og de kommer til å overleve som profesjon. Jeg tror ikke jeg sitter på svarene på hva som blir forandret, men jeg tror mye kan bli forandret. Og historien har lært oss at de som kjemper mot teknologi sjelden vinner, men de som klarer å ramme den inn og bruke den rett, kan få mye bra ut av den.

ANDRE ARTIKLER I SERIEN: 

KI i bokbransjen: En trussel eller en mulighet?

– Stigmaet rundt KI vil forsvinne om noen år

– Åndsarbeid er truet

Inga Strümke: – De store forlagene vil være trendsetterne

– Et samfunnsansvar å bidra til en norsk språkmodell

– Barnelitteraturen må skapes av mennesker