–Krim er slett ikke lett

–Skjønnlitterære forfattere som vender seg til krimmen i den tro at de skal bli styrtrike og berømte, oppdager at det faktisk ikke er så lett, sier Tom Egeland.

Jeg skriver alltid på noe, sier Tom Egeland, som sjonglerer flere bokprosjekter samtidig.

–I motsetning til noen forfatterkolleger som bruker et halvt år, et år eller to på å gå og grunne seg gjennom neste roman, så er jeg alt for utålmodig og rastløs. Jeg har alltid ett eller to, noen ganger tre bokprosjekter gående. Så i disse dager er jeg jo i innspurten på to bøker som kommer til høsten, altså ungdomsbøker. Samtidig skriver jeg på en ny voksenroman, en ny Bjørn Beltø-thriller som forhåpentligvis blir ferdig fra min side i løpet av høsten, sier Tom Egeland i dagens Bokpod-intervju.

 

Utrolig vanskelig

–Det er jo sånn at forfattere som har skrevet generell skjønnlitteratur, og så vender seg til krimmen i den tro at de skal bli styrtrike og berømte oppdager at det er faktisk ikke så lett, sier Tom Egeland. –Det beste eksemplet er Knut Faldbakken som jo gikk fra en karriere som samtidsforfatter, og bejublet sådan, til å skrive krim, som da oppdaget hvor utrolig vanskelig det er.

 

Komplisert urverk

–Hvis en roman er et urverk, vil en krim bestå av kanskje hundrevis av små tannhjul, mens en annen type roman har kanskje bare to, tre tannhjul som griper inn i hverandre og for så vidt er viktige nok. Men krimmen består av så veldig mange små bestanddeler som gjør at dels du som forfatter må ha stålkontroll og du må enten ha dette urverket tikkende i kroppen eller gjøre bruk av hjelpemidler som for eksempel et Excel-ark. Det brukte jeg selv i Ulvenatten.

 

Bokpod_vector

 

 

Facebook som røykepause

Mange har sikkert registrert at Tom Egeland er en aktiv deltager i sosiale medier og på ymse nettsteder:

–For meg er Facebook som en røykepause på jobben. Alle som har et arbeidssted går jo bort til kaffeautomaten eller kaffetrakteren eller til et røykerom, eller går ut for å ha seg en sigarett, jeg har jo ingen kolleger rundt meg. Jeg har Teddy, altså hunden min, men jeg trenger jo også små avbrekk, og da blir jo Facebook for eksempel en av mine pauser, det blir jo et slags fellesskap ut av det. Men jeg er nok ikke aktiv. Det at jeg legger ut, la meg si en statusoppdatering i løpet av dagen, tar meg jo bare 30 sekunder.

 

Drukkenbolt og skjørtejeger

Tom Egeland er ikke denne første forfatteren i familietreet:

–Jon Flatabø er bestefaren til moren min. Han var forfatter på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Han var ganske stor i sin samtid. Han var, hva skal vi si, sin tids Ingulstad eller Sandemo eller Jo Nesbø hadde jeg nær sagt i kraft av å selge vanvittig mye bøker. Han hadde opplag opp mot hundre tusen. Men var jo først og fremst allmuens dikter. Så dette var jo hushjelpene som leste min oldefar, sier Tom Egeland. –Han var jo en av Kristiana-bohemen, en drukkenbolt, skjørtejeger, komplett uansvarlig som far. Sånn at da hans hustru døde, så endte alle barna på barnehjem.

 

 

0 Delinger