Krigen mot bakteriene

Erik Martiniussen (foto: Sigurd Fandango)

- Alarmen har gått, men er alvoret forstått? Denne boka kan være det som skal til for å sparke i gang en fornyet debatt om hvordan vi som nasjon skal ta vare på vår relativt gunstige situasjon for dyrehold og folkehelse. Kjell Solem anmelder Erik Martiniussens "Krigen mot bakteriene" (Forlaget Press).

Hvilken trussel velger du deg; global oppvarming, pandemier, atomnedfall, artsutryddelse, eller bakteriens sleipe omgåelse av den moderne medisinens viktigste oppfinnelse, antibiotika?

«Situasjonen i disse dager» er at vi gjemmer oss for et patogent virus, det mest smittsomme på 100 år. Hadde det vært en bakteriell infeksjonssykdom ville legene vært væpnet med medisin, i dag. Men vi står i fare for å miste dette våpenet.

Vi kommer seint til festen. Erik Martiniussens bok er allerede ute i andre opplag og har sanket gode kritikker. Nylig meldte forlaget at rettigheten til engelskspråklige utgaver er kjøpt av et anerkjent forlag for naturvitenskaplige bøker.

Når medisinen ikke biter

Bokens tema er hva som er i ferd med å skje i helsevesenet. Antibiotika er ikke lenger en garanti for å slå ned bakterieinfeksjoner. Slangen i paradiset heter resistens, bakterienes evne til å gjøre seg immune mot medikamentene. Resistente bakterier lever i krokene i norske sykehus og koster allerede 100 norske liv i året, hevder Martiniussen.  På verdensbasis koster resistens 700 000 liv.


Erik Martiniussen :
Krigen mot bakteriene
Sakprosa
Forlaget Press
359 sider

Sterke advarsler

Sterke advarsler mot resistens er ingen nyhet, forskere og medisinere har snakket om dette i mange år. «Vi er på rakettfart mot stupet», sa overlege Bjørnholt ved folkehelseinstitutt til Dagens Næringsliv i 2014.

Om temaet ikke er nytt, får Martiniussen oss til å se trusselen i nytt lys. Hva var sykehus før antibiotika? Et sted du ikke kunne regne med å bli frisk. Folk døde av enkle infeksjoner. Når vi synger «Ja, vi elsker», kan vi tenke på at Rikard Nordraak døde 24 år gammel av lungebetennelse.

Uten antibiotika

Mange medisinske framskritt forutsetter antibiotika. Tar du blindtarmen, er antibiotika der for å hindre postoperative infeksjoner. Innsetting av proteser, transplantasjoner og kreftbehandling lar seg ikke utføre uten antibiotika. Uten vidunderkuren kan vi legge ned mange sykehusavdelinger. Det man da kan tilby er ikke behandling, men frisk luft og hvile på et sanatorium.

Martiniussens forfattermetode er rammefortelling med reiser, møter med mennesker og tur ut i felt, persontegnende deler avløst av lengre saksfremstillinger.

Når Martiniussen for eksempel kommer til Alexander Flemming, oppdageren av penicillinet, blir vi med til St. Mary’s Hospital i London, tar stegene opp vindeltrappen, finner en kontordør mellom 2- og 3. halvetasje, og der bak døren ligger laboratoriet, bare 8 – 10 kvm stort, hvor Flemming hadde glemt rydde bort prøveglass før ferien sommeren 1928. Det hadde vokst fram stafylokokker og noen steder en muggsopp. I en randsone rundt muggsoppen var bakteriene drept.  Dette førte til oppdagelsen av et virkestoff mot bakterier som Flemming døpte penicillin.

Krigen mot bakteriene bygger på omfattende studier av litteratur ved siden av intervjuer og møter. Det må ligge et omhyggelig arbeid bak. Det er kunst å skrive om komplekse problemer for en vanlig leser uten at det blir faglig forflatet, men dette behersker Martiniussen med hjelp av forlagsredaktør og faglig konsulent som behørig takkes i etterordet.

Pøser ut medisin i dyrefôret

Vi fikk en fantastisk gave, men har spist for mye av frukten. 80 prosent av antibiotika brukes i kjøttindustrien. I kjøttindustrien? Spania, Italia og USA er land med en voldsom bruk av bredspektret antibiotika i dyrefôret. Antibiotika i fôret gir rask vekst og mindre sykdom. Bra for kjøttindustrien og bra for den farmasøytiske industrien. Det som først ikke ble forstått, og så benektet når forskere påviste sammenhenger, er at bakterier som utvikler motstandskraft i dyr også blir resistente i menneskekroppen.

Norske bønder blander ikke antibiotika preventivt i dyrefôret. Vi sitter nok bedre i det, men vi sitter likevel på den greina det sages i.

Hvordan kunne vi havne her? Skal mirakelet antibiotika bare vare i én generasjon, spør Martiniussen.

Alarmen har gått, men er alvoret forstått? Denne boka kan være det som skal til for å sparke i gang en fornyet debatt om hvordan vi som nasjon skal ta vare på vår relativt gunstige situasjon for dyrehold og folkehelse.

KJELL SOLEM