Ny boklov underveis: – Det lette blir konfliktområdene. Det vanskelige blir avgrensningene som må gjøres. Slik oppsummerer nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre (bildet) det forestående arbeidet med den nye bokloven.
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil legge fram en boklov som sikrer fastprissystemet. Man ønsker også å se hele det litteraturpolitiske virkemiddelapparatet i sammenheng, og utredningen skal derfor vurdere hva som hører hjemme i en boklov, og hva som krever andre tiltak enn lovregulering.
Til å lede utredningsarbeidet har Kultur- og likestillingsdepartmentet rekruttert Aslak Sira Myhre, og fredag sparket han i gang arbeidet med den nye bokloven i Oslo.
– Vi håper å kunne ha et utkast til den nye loven klar om cirka et halvår, men kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen har åpnet for at vi kan bruke lenger tid, hvis vi føler at vi trenger det. Det viktige er at det blir en god lov, som kan legge grunnlaget for norsk litteraturpolitikk de neste par tiårene, sa Sira Myhre på pressekonferansen fredag.
Tett møteplan
Til stede i Deichman-lokalene på Grünerløkka var også representanter for forfattere, forlag, bokhandel, strømmetjenester, bibliotek og lesere som alle fikk noen minutter til å formidle ønskemål om hva den nye Bokloven bør inneholde og framføre synspunkter om hvor skoen trykker i dag.
I arbeidet med den nye bokloven vil nasjonalbibliotekaren og hans to medarbeidere i utvalget få god anledning til å møte flere representanter for ulike organisasjoner innenfor det norske litteraturfeltet.
– Allerede kommende uke vil vi ha 8-9 møter med forfatterorganisasjoner og forlagsbransjen, og før jul regner jeg med at vi har gjennomført anslagsvis 30-50 møter. Deretter vil arbeidet fortsette utover 2022, forteller Sira Myhre som foruten førjulsmøtene vil kunne dra veksler på 2013-utkastet til ny bokavtale, en fersk utredning om fastprissystemet fra Menon Economics og andre innspill som er kommet, samt nye som kan tenkes å komme.
Hva er en bok?
Om utfordringene i arbeidet framover fastslår Aslak Sira Myhre at den enkleste delen vil bli konfliktområdene.
– Spørsmål som kan besvares med et ja eller nei, slik som skal vi ha fastpris – og det skal vi! – og skal det være lov med rabatt innenfor, er lette å forholde seg til. Det vanskelige blir spørsmål som krever avgrensning. Slik som hva skal telle som en bok og hva bør betraktes som tilleggsprodukter. I den grenseoppgangen må vi også ta stilling til hvilke smutthull som vi kan la passere og hvilke som bør reguleres og falle innunder den nye Bokloven, kommenterer nasjonalbibliotekaren.
I hans mandat vil også ligge å se hele det litteraturpolitiske virkemiddelapparatet i sammenheng. Hva som hører hjemme i en boklov, og hva som krever andre tiltak enn lovregulering.
– En oppdatert boklov og et virkemiddelapparat tilpasset dagens bokmarked er avgjørende for å sikre litteraturen, lesing og et godt bibliotektilbud i framtida, fastslår Sira Myhre.
