Kokebok i bokhandeløkonomi

Tapene i Notabene ble i 2018 på hele 28 millioner kroner. Det er mye penger og betyr at hver butikk, 50 i tallet, taper i gjennomsnitt 560.000 i året. Det blir i overkant av 1 800 kroner per dag butikken er åpen.

– Det er gjort store grep i løpet av 2018 og 2019, noe som har resultert i betydelige kostnadsreduksjoner. 2019 har likevel også vært krevende for Notabene, men vi har fortsatt arbeidet med å redusere kostnader og optimalisere driften. Vi forventer at man med de grepene som er gjennomført vil få et årsresultat som styret er fornøyd med. Dette sa daglig leder av kjeden, Harald Enersen til BOK365 da tallene var offentliggjort.

Les også: Stort underskudd i Notabene

Hvor blir pengene av?

Vi tar utgangspunkt i omsetningen. I fjor omsatte Notabene for 183 millioner kroner.

Vi forenkler dette ved å dele på en million, da får vi omtrent prisen på ei bok som selges for 183 kroner.

Varekosten er 54 prosent, litt under hundrelappen. Vi sitter dermed igjen med 85 kroner (det som kalles dekningsbidrag 1, eller DB1 om du vil være inne i terminologien). Av de 85 kronene må vi betale 52 kroner i lønninger, dernest 32 kroner for leie av butikklokalet.

Som du forstår blir det nå kun én krone igjen til å dekke andre drifts- og finanskostnader: Avskrivninger, frakt, butikkutrustning, renter og administrasjonskostnader. Disse beløper seg til 29 kroner. Dermed sitter vi igjen med et underskudd på 28 kroner.

Så blir det bare å multiplisere opp igjen med en million.

Hva må bedres?

Kostnadene til Notabene er for høye i forhold til omsetningen. DB1 (se over) er bra, men utgiftene til lønninger, butikkleie og andre driftskostnader er altfor tyngende.

Den enkleste måten å løse dette på hadde vært å øke salgsinntektene fra butikkene. Om Notabene kunne øke omsetningen med noe over 30 prosent, ville dagens kostnadsstruktur vært bærekraftig og kjeden ville sittet igjen med et par, tre millioner på bunnlinja. Dette er imidlertid svært lite sannsynlig i dagens vikende marked.

Med dette gjenstår barbering av kostnadene som eneste farbare vei.

Oppskrift for kostnadskutt

Opprettholder Notabene-kjeden samme omsetning og dekningsbidrag i år som i fjor, er dette bra. Hvor må det så kuttes i forhold til 2018?

Lønnsutgiftene beløper seg til 28 prosent av omsetningen. Sammenlignet med konkurrentene burde utgiftene vært 8 prosent lavere. Gitt samme omsetning i år som i fjor, betyr dette nødvendige nedskjæringer på nær 15 millioner – rundt regnet, en halv stilling per butikk.

Etter det BOK365 kjenner til er de fleste Notabene-butikkene enmannsbetjente. Dertil følger krav fra butikksenteret om samme åpningstider som senteret. Dette kan derfor bli vanskelig å få på plass. Alternativet er igjen økt omsetning per ansatt, samt fjerning av stillinger i kjedens administrasjon.

Butikkenes leieutgifter er også for høye. Konkurrentene har typisk utgifter til lokalleie på litt under 15 prosent av omsetningen. Hos Notabene er denne i overkant av 17 prosent. I kroner betyr dette et behov for å justere selve butikkleien med 15 prosent. Dette ville gitt innsparing av 5 millioner kroner.

Til slutt har vi «andre driftsutgifter» og hvor ganske sikkert, kutt allerede er gjort. Etter at tallene for i fjor var offentliggjort, fortalte Notabene-sjef Harald Enersen at «en rekke kostnader var skalert til en langt større kjede», men at man her hadde tatt grep. Dette høres plausibelt ut. Hele 6 prosent av omsetningen, 11 millioner kroner, må kuttes for å komme ned på nivå med bransjen.

Oppsummerer vi nødvendige kostnadskutt, gitt samme omsetning i år som i 2018, får vi kutt på: – 15 millioner i lønnsutgifter, 5 millioner i butikkleie og 11 millioner kroner i andre driftskostnader. Summert gir dette forbedringer på tilsammen 31 millioner kroner, noe som ville gitt ei bunnlinje på et par millioner kroner.

Banken spøker i bakgrunnen

Om denne oppskriften lar seg tillage og servere, gjenstår å se. Hvis ikke, kan vi forvente nedleggelse av en rekke butikker.

I bakgrunnen spøker DNB som gjerne vil redusere bankens store eksponering og engasjement. Videre finansselskapet Jotunfjell Partners som gjerne ser noen millioner i en exit.

Til slutt: Eierselskapet – Bokkompaniet Holding – som gjerne ser en havn etter stormene.