Lyrisk: Martin Svedman: «Når jeg drikker» - en dikter og ei diktsamling å merke seg.
Jeg drar ned til forlaget for å hente et anmeldereksemplar av Martin Svedmans nyutkomne diktsamling, Når jeg drikker. Innafor døra blir jeg møtt av en – midt i mørkeste januar – glitrende opplagt forlagssjef. Ikke bare har hun startet året med ei ny bok av – i alle kanaler, bestselgende Lucinda Riley. Hun forteller også at hun faktisk nettopp har vært nødt til å gå til det sjeldne skrittet å sette i gang et hasteopptrykk: – Av en lyrikkdebutant! En av bokhandlerkjedene har allerede bestilt flere hundre eksemplarer og det skal også røre på seg andre steder.
Ikke slutt med dette: – Debutant Martin Svedman får fokus i media. Både Adressas Fartein Horgar og Dagbladets Endre Ruset triller femmere. NRK har et lengre intervju i radioprogrammet Salongen.
På trikken hjem leser jeg de korte, konsise og helst minimalistiske diktene, og merker at jeg blir både grepet og berørt. Dette er sjelden vare. Kraftig kost som kryper en stille under huden. Fartein Horgar i Adresseavisen skriver: – «Når jeg drikker» er i det hele tatt en uvanlig diktsamling. Ikke bare uvanlig godt diktet. Først og fremst er dette en sjeldenhet i kraft av at den vil noe mer enn å speile sin opphavsmann. Endre Ruset i Dagbladet er like uforbeholden: – Svedman skriver forbløffende enkelt og behersket. (…) Det går lang tid mellom hver gang det utgis en diktdebut av dette kaliberet på norsk.
Martin Svedman:
Når jeg drikker
Cappelen Damm
126 sider
2019
Martin Svedman (f. 1977) er fra Oslo. Han er siviløkonom fra HEC Paris og har studert ved Forfatterstudiet i Tromsø. Han legger ikke skjul på at diktsamlingen har et selvbiografisk utgangspunkt, men selv er han nå tørrlagt i flere år.
«Den vanskelige andreboka» synes alt være i emning. Til Forlagsliv forteller Svedman: – Kanskje del to? Jeg har lyst til å skrive bok med tilfriskning som tema. Jeg har skrevet om avhengighet, men egentlig var planen å skrive om å være fri fra avhengighet. – Hvis man klarer seg gjennom rusmisbruk, har man muligheten til å bli en bedre utgave av seg selv. Hvis jeg aldri hadde drukket, hadde jeg aldri blitt edru.
før jeg
dusjer på fredagskvelden
setter jeg
en flaske absolut
ved servanten
på porselenet
lyden av
vodkaflasken på porselenet
gjør meg
rolig i hendene
det er nok
jeg venter
med å drikke
først
barberer jeg meg
jeg skrur av mobilen
låser meg inne
med en plan om å se på netflix
røyke sigaretter
ikke komme ut
før skjelvingen har gitt seg
kan ikke holde et glass
fyller vasken med vann
drikker rett fra vasken
etter tre dager
får jeg i meg en skje
fiskesuppe
det er deprimerende
når jeg drikker igjen
er det som å bli frelst
