Takk, kjære bokhandler

Dagen i dag pleier gjerne å være en av de absolutte favorittdagene i året – det er dagen hvor vi normalt kan by på en god aprilsnarr eller to, til glede for både leserne og oss selv. Jeg tilhører dem som mener at man kan spøke med det aller meste her i livet, bare spøken er god nok. Og kanskje er det slik at vi trenger humor mer nå enn noen gang. Likevel: motivasjonen for å snekre årets aprilsnarr fordampet etter hvert som dråpesmitten inntok landet.

Det er rart hvordan det nye annerledes-livet allerede er blitt en slags normal: Måten vi danser rundt hverandre som skygger på fortauer, over torg og i parker. Gjerne på en eller to meters avstand, kanskje ekstra godt unna de eldste som har våget seg utendørs. Hvordan vi konsentrert og målbevisst velger stiene våre mellom reolene i dagligvarebutikkene, hvordan vi tar et par ekstra skritt klaring fra de mest pesende joggerne.

Og så er det denne underlige, merkbare stillheten i bygatene – ikke bare på grunn av den reduserte biltrafikken, men også på grunn av lavmæltheten som råder mellom oss, bevisst eller ubevisst.

En annen tid

I hodet romsterer helt nye og fremmede vurderinger: Hvor mange har tatt på dette dørhåndtaket eller denne handlevognen? Hva er klokt og uklokt med tanke på hvem man besøker når, hvem kan man omgås av familie og venner? For noen av oss er dette hverdagsbetraktninger som ikke nødvendigvis er altfor alvorlige. For andre kan det gjelde liv og død. Kanskje er man selv er et stykke oppe i årene eller har en eller flere av de behørig omtalte underliggende sykdommene. Kanskje er man frarøvet muligheten til å besøke en alvorlig syk slektning og det å være nær noen man holder aller mest kjær. Det er hjerteskjærende.

Du husker kanskje det gamle livet, du vet det med glede og gode klemmer og latter, når du traff en god venn eller kollega på et gatehjørne? Når man samlet hyggelige folk rundt et bord, skrålte og skålte. Det synes allerede å tilhøre en helt annen tid – selv om det bare er et par-tre uker siden.

Og den smertefulle sannheten er: Vi er bare ved begynnelsen.

Fra bokmesse til corona-mottak

Kineserne har riktignok gjennomlevd sitt lille helvete i Wuhan og Hubei-provinsen, og er kanskje forbi det verste nå. Men hva skjer når de nå slipper opp på de rigide bestemmelsene? For italienerne ser det djevelske taksameteret ut til å være nærmest ustoppelig, der dødstallene tikker ubønnhørlig oppover. Hva skjer når viruset beveger seg fra nord og videre nedover på støvelen? For Spania generelt og Madrid spesielt ser prognosene også stygge ut, og det rører faretruende på seg også i andre europeiske land. Aller verst akkurat nå ser det ut på den andre siden av Atlanteren, i New York, min favorittby over alle byer. Det kommer til å bli ubegripelig ille der. I månedsskiftet mai-juni hvert år myldrer det av bokfolk under BookExpo på Jacob Javits Center på Manhattan. Nå er det befolket av militære som jobber på spreng med å forvandle det gedigne messeområdet til corona-krisemottak.

Vi følger dramaet time for time gjennom mediene, og gjennom e-post- og Facebook-kontakt med venner rundt omkring i verden. Og vi betrakter inngående de landene som har valgt andre strategier mot pandemien, som Sverige og Storbritannia.

Stor trafikk – stor fallhøyde

Hos sistnevnte klarte coronaviruset det som to verdenskriger aldri klarte: å stenge bokhandlene. For en drøy uke siden kastet både Waterstones, Blackwell og Heffer inn håndkleet og corona-stengte sine butikker. For Blackwells del var det første gang i deres 141 år lange historie at de måtte stenge butikkene i ordinær åpningstid.

Her hjemme står mange bokhandler-helter bak diskene og sørger for å holde de fleste butikkene gående og bringe litteraturen ut til folket også i disse smittefarlige tider.

Noen har måttet stenge, blant dem Tanum Gardermoen – naturlig nok. Tanums flaggskipbutikk på Karl Johan melder om en omsetningssvikt på 70 prosent. Det viser sannsynligvis trenden: Butikkene på de mest lukrative gateadressene i storbyene er de som sliter mest. Der hvor travelheten normalt råder og kassa-apparatene går varmest, er også der hvor fallhøyden blir størst når folkelivet forsvinner.

De fleste andre bokhandler holder hjulene i gang, og mange melder om oppsiktsvekkende god omsetning i en krisetid.

I kjøpesentrene, hvor trafikkene er atskillig lavere enn vanlig, og hvor titalls butikker allerede har stengt og åpningstidene snevres inn, viser det seg at noen aktører likevel klarer seg bra: dagligvarebutikken og apoteket, selvsagt – og bokhandelen.

Folk skal ha sine romaner og sin krim – og ikke minst skal de ha noe å sysselsette barna og familien med: barnebøker, aktivitetsbøker, tegneblokker, brettspill, puslespill, puslespill og atter flere puslespill.

Hva nå?

Fremtiden er vanskelig å spå. Hvordan de nærmeste ukene og månedene vil te seg handler om videre smittespredning og hvilke grep myndighetene gjør med tanke på eventuell stenging av butikker. Og det handler om hva de bokhandel-ansatte tenker om sin egen trygghet. I skrivende stund synes ikke stenging av kjøpesentrene å være aktuelt. Nettopp den lavere kundetilstrømningen har gjort disse sentrene til betraktelig tryggere og luftigere miljøer. Og fortsatt god tilgang til mat og apotekvarer har høy prioritet i disse dager.

Hva smitten angår, bør ikke bokhandel være noe verre sted å oppholde seg enn dagligvarebutikkene – snarere tvert imot, vil vi tro. Det fordrer at butikkansatte er bevisste på hygienen – hvilket vi ved selvsyn har sett at de er. Og det fordrer at alle vi som handler der viser hensyn og plukker på minst mulig av det vi ikke ender opp med å kjøpe, eller bruker den utmerkede klikk og hent-løsningen mange av bokhandlene tilbyr.

Så kan vi fremdeles ha en bokhandel å gå til. Det er det mange som er svært takknemlige for i disse tider. Forlagene og forfatterne som får ut sine bøker er selvsagt glade. Det er også alle vi andre som kan få tak i god litteratur og varer som kan gjøre unntakstilstanden i heimen til å holde ut.

Til dere der ute som holder hjulene i gang: Takk av hele vårt hjerte, takk. En stor blomsterbukett fra oss til alle flotte medarbeidere bak bokhandel-diskene.

VEBJØRN ROGNE