«Keegans evne til å formidle komplekse situasjoner i stemningsfulle scener med få ord, gir umiddelbart lyst til å utforske hele forfatterskapet hennes», skriver anmelder Maren Dahl Keller.
Kjernen i Claire Keegans nyeste utgivelse er betraktninger om menn og kvinners bevegelser i verden. Hva kan skje når kvinner våger seg utenfor grensene og tar seg til rette?
Kvinner som tar seg til rette
Irske Claire Keegan er klar med en samling på tre noveller. Ved første øyekast har historiene lite til felles: En vanlig, litt kjedelig fredag for kontorist Cathal, hvis tanker spinner rundt Sabine; en kvinnelig forfatter som skal tilbringe to uker i en kunstnerresidens; den lykkelig gifte kvinnen som lurer på hvordan det ville være å ha sex noen andre enn ektemannen. Det er samlingens undertittel, “historier om kvinner og menn”, som gir en pekepinn om hvilken retning vi skal.
Claire Keegan:
I seneste laget
Aschehoug
95 sider
Merete Alfsen
Keegans menn lever i verden slik de har blitt fortalt at den er: Verden er deres østers. Dette er fremtredende i Cathal. At han er en ganske gjerrig mann med sexistiske holdninger avdekkes gradvis i hans relasjon til sin nå eks-forlovede, Sabine. I en diskusjon spør hun om Cathal vet hva kvinnehat egentlig er:
“Det handler om ikke å gi», sa hun. «Enten det er å mene at dere ikke skal gi oss stemmerett eller ikke å hjelpe til med oppvasken – det hører samme.”
Sabine påpeker at kvinnehat ikke trenger å være bevisst eller åpenbart, det kan være et resultat av tilsynelatende små handlinger som i sum bidrar til å begrense kvinners bevegelsesfrihet. Cathal, derimot, unnlater å svare. Han sier heller at det heter “sammen”, ikke “samme”. Sabine er fransk, må vite, og bruker av og til feil uttrykk.
Heller enn å anerkjenne det Sabine sier, benytter Cathal en hersketeknikk for å snu situasjonen. Han forstår ikke at han understreker Sabines poeng. Med få ord evner Keegan å formidle ikke bare en kommunikasjonssvikt der de to snakker forbi hverandre, men illustrerer også en større samfunnsutfordring der noen menn lar seg skremme av kvinner.
Ikke alle menn
En rød tråd i historiene er nettopp kvinner som tar opp plass og menn som reagerer på det. Her er det viktig å påpeke at “å ta opp plass” i denne sammenhengen, er kvinner som tar likestilling for gitt. I I seneste laget tar Sabine opp fysisk plass når hun flytter inn. Cathal overveldes av det lille flyttelasset hennes og at det er “litt vel mye virkelighet”.
Den sleivete kommentaren får denne leseren til å grøsse. Det er ikke ordene i seg selv, men implikasjonen om at Cathal motsetter seg å lage plass til Sabine. Hans motvilje mot å gjøre plass til Sabine kan leses som en metafor på en historisk motvilje mot å gjøre plass til kvinner, som for eksempel å gi kvinner stemmerett.
- annonse -
Usynlige grenser
Nå må jeg understreke at Keegan ikke har skrevet et feministisk kamprop der usikre menn er slemme med sterke damer. For selv her hvor kvinnene metaforisk sett må betale for å ta seg til rette i verden, evner Keegan å formidle en forståelse for mannens oppførsel. Ja, de kan oppføre seg dårlig, men de er også mennesker som føler seg maktesløse i et samfunn de har blitt fortalt er tilpasset dem.
Uten å unnskylde mennenes oppførsel, evner Keegan å formidle innsikt i den. De er ikke menn som hater kvinner. Men de er fremmedgjorte og lar frustrasjonen gå utover kvinner. Der unge jenter har blitt oppfordret til å ta opp mer plass, har ikke guttene blitt fortalt at de må dele på plassen de tar for gitt. For i likhet med kvinner, er også de fleste menn ofre for patriarkalske strukturer – om enn på ulike vis. Og nettopp dette evner Keegan å antyde, og det på mesterlig vis.
For det er gjennom språket at Keegan virkelig briljerer. Med et utrolig grep om språklige nyanser blir hver setning et tveegget sverd, tung av mening. Hennes evne til å formidle komplekse situasjoner i stemningsfulle scener med få ord, gir umiddelbart lyst til å utforske hele forfatterskapet hennes. De elegant integrerte antydningene det økonomiske språket beriker historiene, inviterer til å lese dem igjen og oppdage noe nytt. Det er nettopp det jeg skal gjøre nå.
MAREN DAHL KELLER
- annonse -
