– I dag har jeg en stor klump i halsen, sier Erling Kagge, som selger forlaget til danske Politiken. – De har vist integritet både i forhold til utgivelser og mennesker.
Så er også det siste store, uavhengige forlaget kjøpt opp. Kagge var på sett og vis siste mulighet til å sikre en snarvei til markedsandeler i norsk forlagsbransje. Danske JP Politikens Forlag erverver 70 prosent eierskap i forlaget, sannsynligvis med intensjon om å gå «all in» i løpet av de neste par-tre årene. Dermed er et kapittel lukket i Kagges forlagseventyr, rett etter at de kunne feire sitt 25 årsjubileum.
Mange friere
Forlagsgründer Erling Kagge kan bekrefte at det slett ikke har manglet på beilere til Kagge og Stenersens Forlag, men det var først da danskene banket på døren at han overveide å se seriøst på et tilbud.
– Hvis jeg først, etter et kvart århundre, skulle selge bedriften jeg har vært med å bygge, måtte det bli til en kjøper som jeg tror vil ivareta forlagets egenart, medarbeidere, forfattere og arv – samtidig som de tilfører noe nytt og spennende. Et salg handler om penger og publisistisk integritet – for meg var det siste det viktigste. Og Politiken har siden de ble grunnlagt i 1884 vist integritet både i forhold til utgivelser og mennesker, sier Kagge.
«Skarp idégenerering»
Kjøpesummen er, nær sagt som vanlig ved forlagsoppkjøp, konfidensiell:
– Nei, du får spørre Erling, sier en lattermild Politiken-forlegger Lene Juul til Bok365.
– Den er god nok, fastslår Kagge. Han nøyer seg med bokstaver, og vil heller ikke gi tall.
Hva Lene Juul kan røpe, er at prosessen har foregått i et par måneder.
– Hva har dere brukt mest tid på?
– Vi har først og fremst forsøkt å sirkle inn hvor idékraften ligger i forlaget, hvem som sørger for innovasjonen og fremdriften.
– Og da fant dere ut …?
– At Erling er der, men ikke bare Erling. Jeg er virkelig imponert over ledelsen, og hvordan alle ansatte driver skarp idégenerering.
Skjønnlitteratur og lyd
Juul sier at Politiken og Kagge har mange fellesnevnere:
– Vi har på sett og vis vært gjennom mye av den samme reisen. I Politikens Forlag har vi også lagt stor vekt på kreativitet og innovasjonskraft, og å bygge gode nettverk for å hente inn de mest attraktive bokprosjektene. Og vi har begge bygget oss posisjoner hvor vi blir oppfattet som attraktive forlag å jobbe med, også på større prosjekter, forteller Juul, og legger til: – I fjor hadde Kagge kong Harald, i år har Politiken dronning Margrethe.
Hva kan så være det nye og spennende Erling Kagge mener den nye eieren kan by på? Lene Juul trekker frem to områder: Skjønnlitteratur og lyd.
– Kagge Forlag har jo gjort en fantastisk jobb på sakprosa-fronten, og dette ønsker vi selvsagt å videreføre. De områdene hvor vekstpotensialet er størst, er skjønnlitteratur og lyd. Kagge har levert glitrende resultater uten å ha hatt så stor glede av lydbok-boomen, i og med at man ikke har ligget så tungt på fiksjon.
Lover taktskifte
Nå lover hun taktskifte her: – Vår ambisjon er å bygge en sterk liste, både innenfor oversatt og norsk skjønnlitteratur, også ved å hente inn nye, unge norske forfattertalenter.
– Betyr det også en rekruttering av nye hoder til denne delen av virksomheten?
– Vi vil både satse på de gode redaktørkreftene som allerede er på huset, og også åpne for å rekruttere noen utenfra.
Lene Juul fremhever at Politiken også har stor suksess med sin litterære agentvirksomhet, og understreker at det først og fremst er skjønnlitteraturen som sørger for de store pengene internasjonalt.
Hun varsler også at Politikens lyd-nysatsing av året, North Audio Publishing, også vil få mer enn en fot innenfor også her til lands.
– Vil bevare ånden
– Dere gikk inn i Sverige for fem år siden og startet forlaget Polaris. Hva har dere hentet av overførbare erfaringer derfra?
– Egentlig færre enn man kanskje skulle tro. Det blir to vidt forskjellige operasjoner. I Sverige bygget vi opp et forlag fra grunnen. Her overtar vi et større forlag, med suverene resultater, sier Lene Juul.
– Hva kan Politiken, Polaris og Kagge samarbeide om av utgivelser?
– Vi kan sparre med hverandre, og vi kan tipse hverandre. Og vi har muligheten til å legge inn et felles nordisk bud på «den neste Obama-biografien». Men det er ikke slik at vi kommer til å tre noen Politiken-forfattere ned over våre øvrige nordiske forlag. Noen kan reise, mange kan ikke. Markedene er forskjellige, og det må man respektere.
Hun understreker at respekt også er et stikkord i deres tilnærming til Kagge og Stenersen:
– Det er viktig for oss å bevare ånden som er på huset, og så er det altså noen områder hvor vi ønsker å tråkke hardere på gasspedalen, sier Lene Juul.
Applaus fra ansatte
Hva så med de ansatte hos Kagge og JM Stenersens Forlag?
– Det føles veldig godt å ha fått en langsiktig og god eier, sier forlagssjef Jorunn Sandsmark. Bok365 møter henne sammen med forlegger Tuva Ørbeck Sørheim og Stenersen-sjefredaktør Cathrine Sandnes i forlagslokalene i Tordenskiolds gate. De ansatte er nettopp orientert og bomben skal snart detoneres også utenfor hus. Det skinner igjennom at de tre deler forlagsgründer Erling Kagges vurdering: Av alle tenkbare alternativer, var danskene de beste eierne Kagge kunne få.
– Jeg tror vi kan få stor glede av hverandre, det er ikke slik at vi «blir styrt fra København». Vi har hatt en veldig fin dialog rundt utviklingsmuligheter, og det føles inspirerende å gå løs på dette, sier Sandsmark.
– Hva var den umiddelbare responsen fra de ansatte?
– Jeg har inntrykk av at det var veldig populært, når vi først skulle få en ny eier. Det var til og med applaus underveis, røper Tuva Ørbeck Sørheim. – Deretter hadde vi en runde spørsmål og svar. Og så fortsatte vi idémøtet, nesten som om ingenting hadde skjedd. Sånn er det her.
Bra for leserne
Cathrine Sandnes medgir at det er vanskelig å se for seg forlaget når Erling Kagge trapper ned i 2024, men at det kan bli en spennende ferd med ny eier:
– Jeg oppfatter at de har respekt for det vi har holdt på med. Det føles bra.
– Nå blir det flere norske storforlag, med mye penger i ryggen, og tøffere kamp om de mest attraktive rettighetene?
– Jeg tror det er en sunn konkurranse, og at det blir bedre bøker av det. Det blir i hvert fall bra for forfatterne og for leserne. Det betyr at forlagene må bli mer skjerpet.
– Og den fighten skal dere vinne?
– Ja. Det gjelder å skape et forlag hvor forfattere har lyst til å være, sier Sandnes.
Glad – og vemodig
Gründeren selv innrømmer at han sitter med blandede følelser på en dag som denne:
– Jeg har natt og dag i 25 år tenkt på, og levd med, Kagge Forlag. Jeg elsker jobben min, men har en tid tenkt at jeg i løpet av et par år bør trappe ned livet som forlegger, sier Erling Kagge, og legger til:
– I dag har jeg en stor klump i halsen. Jeg er takknemlig, glad og vemodig. Takknemlig overfor kolleger, forfattere, korrekturlesere, bokhandlere og mange flere gjennom 25 år. Glad for at Politiken har gode, ambisiøse tanker for hvordan vi stadig kan bli et bedre forlag og være en spennende arbeidsplass. Og vemodig. Jeg har ikke lagt planer om hva jeg skal gjøre når jeg i 2024 sannsynligvis ikke lenger vil arbeide som i dag, annet enn å fortsette og skrive – forhåpentligvis så godt at jeg kan bli antatt av Kagge Forlag.