LUKE 1: Foreningen !les' Ole Ivar Burås Storø skal til Nord-Norge denne julen. Til sentrale strøk?
Ole Ivar Burås Storø arbeider til daglig i Foreningen !les som informasjonsansvarlig med prosjektlederansvar for tXt-aksjonen, Tid for ti og formidling. Han komme opprinnelig fra Bjerkvik i Nordland, og han skal hjem til jul. Forhåpentligvis blir det diskusjon med farsan, morsans moltekrem og vinyl-plater under treet.
Hvor tilbringer du jula i år?
– I år blir det jul i Nord-Norges største veikryss, Bjerkvik. Tar tog til Fauske og buss derfra til Narvik t/r. Lang reise, men god tid til å lese og høre på musikk.
Det blir ikke jul uten … hva?
– En diskusjon med farsan om Bjerkvik er sentralt eller ikke.
Hva har vært årets store leseopplevelse for deg?
– Hm! Jeg leste min første bok av Ole Robert Sunde og likte veldig godt Penelope er syk. Den gjorde inntrykk. Ellers sitter Lydighetsprøven av Bjørn Ingvaldsen fortsatt i.
Hvilke tre bøker vil du gjerne gi bort i år?
– The Hate U Give av Angie Thomas, Tung tids tale av Olaug Nilssen og Nesten menneske – biografien om Julius av Alfred Fidjestøl. Viktige og gode bøker.
Hvis du skulle invitere en i bokbransjen til å være julenisse – hvem ville du valgt (og hvorfor)?
– Tja, Ragnfrid Trohaug, tidligere Samlaget og nå Cappelen Damm. Hun har vært veldig snill og hjelpsom så lenge jeg har vært i bransjen. Ragnfrid er inkluderende, alltid i godt humør og har interessante innfallsvinkler til lesefeltet og litteraturen.
Hva står på bordet på julaften?
– Klassisk juletallerken med ribbe pluss tilbehør. Vin, øl og akevitt. Og så pisker morsan som regel multekrem til dessert.
Beste julegaven du noensinne har fått?
– Kassegitaren jeg fikk av foreldrene mine på slutten av 80-tallet. Da slapp jeg å låne naboens. CD-boksene «Love Is the Song We Sing: San Francisco Nuggets 1965–1970» og «Buddy Guy: Can´t Quit The Blues», som jeg fikk av min samboer, står også høyt på lista. Så mye god musikk å fordype seg i. Ellers er det alltid spennende med vinyl fra venner. Hva har de funnet på i år, mon tro?
I julenissens slede eller i selskap med Hovmesteren?
– Jeg er dårlig på sleder, kjelker, akebrett, ski o.l. Dessuten har jeg litt angst for julenissen, så jeg tror jeg slenger meg i selskap med Hovmesteren. Da kunne vi snakka om The Hills av Matias Faldbakken.
Ditt beste juleminne?
– En julaften fikk jeg og fetteren min ulike gaver fra besteforeldrene våre. Jeg fikk en Matchbox-bil og han et tekrus. Det måtte jo bli bråk. Han ble så sint at han kastet kruset i veggen. Hvorfor fikk ikke han også en bil? Dramatisk der og da, men morsomt i ettertid. Musikkverksted 4. juledag på Jægerkroa i Bjerkvik, er også et godt minne. Selv om vi var under 18 år, fikk bandet vårt alltid lov til å spille noen låter der. Det var stas, i hvert fall for oss, men kanskje ikke for det voksne publikumet som måtte høre på dårlige coverversjoner av band de aldri hadde hørt om.
Og ditt verste?
– Jeg var veldig redd julenissen da jeg var liten. Faktisk til langt opp i tenårene. Det var særlig maska som skremte meg. Men det har sin forklaring: Jeg var en liten gutt og satt i badekaret på julaften da tre voksne nisser plutselig stormet inn og lagde et helvetes liv. Jeg ble stiv av skrekk, klarte ikke å røre meg på flere timer, og etter det tok det lang tid for jeg turte å møte nissen igjen.
Har du et nyttårsønske på vegne av bokbransjen?
– Gjerne flere sakprosabøker for ungdom, styrking av innkjøpsordningene, en bibliotekmilliard og trygge økonomiske rammer for Foreningen !les, selvfølgelig.
