Jørgen runder 75

JUBILERER: Jørgen Jæger.

Hvis han kunne leve livet om igjen hadde han debutert langt tidligere. Som forfatter, vel å merke. Gratulerer med dagen, Jørgen Jæger!

I dag står 75 lys i trengsel på bursdagskaken til en av våre mest leste forfattere, Jørgen Jæger. Og da er det jo på sin plass med en prat med jubilanten.

Vi begynner med sportsspørsmålet: Hva føler du nå?

– For å være ærlig så føler jeg ikke noe spesielt. Alder er ikke noe å frykte, har jeg erfart –  tvert imot, i hvert fall så lenge helsen holder, og der har jeg vært heldig så langt. Og så er det jo noe med alternativet, ikke sant? Faktum er at jeg aldri har hatt det så bra som nå, sier Jørgen Jæger, og legger til: – Å fylle 75 er jo en milepæl i livet, som å runde en ny sving og bevege seg inn på upløyd mark hvor jeg aldri har vært før, og da er det jo spennende å se hva som åpenbarer seg av nye muligheter. Jeg lever mitt liv utfra et optimistisk evighetsperspektiv, så får Vårherre eller hvem det enn er som holder sin hånd over oss si fra når det holder. Frem til da forholder jeg meg til klisjeen om at alder bare er et tall. Sånn er det faktisk, i hvert fall for meg.

Elsker både sjø og fjell

NATURFRELST: Sammen med hunden Sky på Vikafjellet. «Et veldig typisk Jørgen J-bilde», skal vi tro jubilanten.

Høstens Jæger-roman blir hans fjortende, og totalsalget skal ligge rundt en million – hvilket  er formidabelt. Bøkene hans har begynt å reise ut i verden også. Nå kan lesere i Sverige, Danmark, Finland, Polen, Spania og Russland glede seg over Ole Viks og Cecilie Hopens eskapader.

Men også forfattere fortjener en pust i bakken. I år tilbringes ferien på hytta – unnskyld, på hytten – i Myrkdalen:

– Familien har døpt den Skrivestuen. Kan det være et hint? Ingenting er som å gå i fjellet om sommeren, og på Vikafjellet kan vi velge mellom turveier tilpasset enhver dagsform. Etter en ni måneders mer eller mindre stillesittende skriveøkt er det nok sunt å få kroppen i bevegelse igjen.

– Hva må en god sommerferie inneholde?

– Nærhet til både sjø og fjell. Jeg elsker begge, og har en båt som jeg bruker så ofte jeg kan. Den går fryktelig fort, så jeg er ute i Nordsjøen på en halvtime. Å slå av motoren og ligge der i havdønningene med fiskesnøret ute og nyte salt havluft, bølgeskvulp og måkeskrik gir en ubeskrivelig nærhet til naturen.

Null boklesing

Sommeren er tid for boklesing for mange av oss. Det gjelder slett ikke dagens jubilant:

– Jeg har en ektefelle som jeg helst vil beholde, det samme gjelder to barn, to stebarn, en svigersønn, en svigerdatter, en ste-svigersønn, en ste-svigerdatter, fem barnebarn, fire stebarnebarn, to bonus-stebarnebarn og en hyperaktiv hund – og jeg skriver en bok i året. I år blir det to (red anm: Det sorte fåret allerede utkommet, og Dommen utkommer i september). Jeg har ikke tid til å lese noe som helst! Men seriøst: Jeg unngår å lese andre krimforfattere for ikke å bli ubevisst påvirket, for det blir man. Og hvis alle skal påvirke hverandre blir alle like. Mitt Ole Vik-univers skal bestå upåvirket!

– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?

«Han søkte meningen med livet – og fant den.»

Med Erna til bords?

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

– Norske jordbær med kremfløte og sukker, takk.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– Erna Solberg. Vi er nesten naboer her i Bergen. Jeg har lest at hun liker krim, så jeg ville tatt med en signert bok. Det hadde vært kult å hekte en statsminister.

REGISTRERT SUKSESS: Liten tvil om hvem som befinner seg bak rattet her. Opprinnelig var hele bilen foliert med design fra «Judasskuddet».

– Ditt beste ferieminne?

– Vi hadde hytte ved sjøen da jeg var barn, og minnene derfra sitter klistret i sinnet mitt. Der fisket jeg steinbit fra bryggen, fanget rumpetroll i bekken og tilbragte hele dager i kajakken da jeg ble eldre.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

– Petter Stordalen. Han har utfordret en satt bokbransje som er overmoden for revolusjon. Det har fått alle til å skjerpe seg tror jeg, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Jeg håper han blir og ikke selger seg helt ut, for vi trenger ham!

– Fattige i ånden

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

– Jeg ville slått et slag for ånden. Tenk litt på dette: Uansett hvor fattig et menneske er, og uansett hvor syk og elendig, så er ånden like sterk. Og når våre liv går mot slutten og alle andre funksjoner i kroppen har opphørt, er ånden til stede som det aller siste som forlater oss mennesker. Under finanskrisen, da de store riksmediene måtte innskrenke, var det ånden de først og fremst strammet inn på. Resultatet er kulturredaksjoner som er så fattige i ånden at de like gjerne kunne vært lagt ned.

– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?

– «Enighet om ny strømmeavtale som først og fremst ivaretar forfatterne». Skrekken er å gå i samme fellen som musikkbransjen, som har saget over greinen den sitter på.

Ville debutert tidligere

Hvis du kunne leve dine 75 år om igjen – hva ville du gjerne ha gjort i tillegg til hva du faktisk har utrettet?

– Jeg ville gjort nøyaktig det samme om igjen, men siden jeg debuterte som forfatter alt for sent i en alder av 57 ville jeg helst ha fremskyndet debuten med 30 til 35 år. Tenk hva jeg kunne ha fått ut av forfatterskapet mitt da!  Men sukk; det var ingen som ville utgi det jeg skrev den gang …

Hva i livet ser du tilbake på med størst glede?

– Familien min. Når Marit og jeg samler alle våre etterkommere er vi 23 rundt bordet, og alle har skikket seg vel. Det er vår viktigste kapital i livet!

 

 

306 Delinger