LYRISK: Torsdag kom meldingen om at den prisbelønte og folkekjære skuespilleren Jon Eikemo var død, 85 år gammel.
Få har formidlet og tolket norsk lyrikk med slik kjærlighet og innlevelse som Jon Eikemo (1939–2025). Mest kjent er han som tolker av Jakob Sande, men han var også glad i Herman Wildenvey.
Jeg kjente ham ikke godt, men fikk delt noen beger med ham. Man merket når Jon kom inn i rommet, eller salen.
I 2007 fikk han Norsk kulturråds ærespris:
– Jon Eikemo er en av de som har gjort teater til en sak for folk flest. Fordi ingen oppgave har vært for stor eller for liten, har Eikemo lykkes i å få ut sin kvalitetskunst til et bredt publikum over hele landet, het det i begrunnelsen fra kulturrådet den gangen.
Et av de siste diktene Wildenvey skrev har tittelen «Nocturne». Her er det uforglemmelig tolket av Jon Eikemo – til musikk av Ketil Bjørnstad – på albumet En dikter i sitt rike (2011).
Hvil i fred.
NOCTURNE
En lampe på bordet brenner
og lyser blekt over år.
Jeg skriver dikt mine venner,
og dikt etter dikt forgår
stumt under mine hender.
Endelig litt å sitere…
for dem som vil skrive selv:
Jeg vil ikke skrive mer.
Jeg skriver allikevel,
Herren velsigne dere!
Ensomhet er fornøden,
stumhet er på sin plass.
Natten er morgenrøden
om noen timeglass…
Er der et dikt efter døden.
