HJEMMEKONTORET: "Hele våren" er avlyst for sakprosaforfatter og kursholder Ingvild Tennfjord, så hun går rundt i pysj, jobber med digitale vinkurs og savner frisøren sin.
Mange i bokbransjen jobber hjemmefra i disse dager, hvor de sjonglerer både jobb, familieliv, barnas utdanning og egen brakkesjuke. Vi vil vise frem de mange kreative hjemmekontorene og løsningene bokfolk benytter seg av i disse dager.
I dag er turen kommet til sakprosaforfatter og vinkursholder Ingvild Tennfjord. Hun har, som mange andre, «fått avlyst hele våren» på grunn av virusrestriksjoner.
– Hvordan er ditt hjemmekontor?
– Her har jeg mac, øretelefoner, oppslagsverk og smaksnotater på et svært bord i eik. Den plassen deler jeg også med min fysikk-lærer mann som live-streamer undervisning og to barn med hjemmeskole. Rolige dager og chill stemning, med andre ord
– Hva jobber du med akkurat nå?
– Å skrive om en haug med vinspalter. Plutselig ble det ikke bare utdatert, men også særdeles umusikalsk å tipse om viner folk kan ta med seg på hytta og påskefjellet. Jeg forbereder også digitale vinkurs i samarbeid med Aftenposten.
– Hva bruker du den innsparte reisetiden (til og fra jobb) til?
– Jeg har hatt hjemmekontor i mange år allerede, så transport-tid er ikke et tema hos meg. Men nå må jeg jo ha kroppsøving med ungene fire ganger i uken. Det tar tid, skal jeg si deg. Ikke enkelt å skulle lære å trikse med ball når man er 42 år.
– Hvilken bok leser du?
– Vernon Subutex, første del. Spesielt i disse tider er det veldig herlig å bli minnet på at den finnes mange andre måter å innrette livet sitt på enn akkurat slik det er vanlig i den norske kulturmiddelklassen. Blir ikke så farlig å jobbe i pysjen, når hovedpersonen ikke betaler regninger.
– En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?
– Ja, den norske romanen Jeg kaller deg Pjotr av Hanne Ramsdal. Den gled under huden på meg. Hovedpersonen glir inn i et forhold og risikerer alt annet. Også omsorgen for sitt eget barn. Det gjorde inntrykk, samtidig som man forstår tankegangen til hovedpersonen. Vakker og brutal på samme tid.
– Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?
– «Eg synes det er rett og godt at eg har skrive dette brevet, kjære Helga. Og ennå om du er død og ikkje kan lesa det, så har det liksom trøysta meg å krota i hop desse linene til deg.»
Disse linjene danner rammen for Bergsveinn Birgisson sin roman Svar på brev frå Helga. Jeg slukte den. Den demonstrerer til fulle hvor vondt det kan være å gjøre det rette. Fortelleren lever et helt liv i avstand og kjærlighetssorg. Ser hva han tror er sitt barn med kikkert. Men han holder ut, han gjør jo det. En særdeles god tekst. Kortfattet og usentimentalt om de store følelsene.
– Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?
– The Oxford Companion to Wine av Jancis Robinson. Den er mitt fremste arbeidsverktøy. Et imponerende oppslagsverk som begynner bli rimelig slitt i kantene. Jeg skulle ønske jeg kunne besitte all den kunnskapen og er full av beundring overfor forfatteren. For øvrig en meget hyggelig dame.
– Hva savner du aller mest i disse corona-tider?
– Aller først vil jeg si at det er skikkelig fint å havne i karantene og oppdage at mannen du er gift med er en vidunderlig fyr. Selv om mye i verden er skremmende, er det fint og koselig inni vår lille familie-hule. Så det jeg savner aller mest er overraskende nok frisøren min.
– Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?
– Jeg sender stafettpinnen videre til min eminente redaktør i Kagge Forlag, Tuva Ørbeck Sørheim.
