Etter 36 seriebøker blir Ann-Christin Gjersøe krimforfatter.
Ann-Christin Gjersøe er et ukjent navn for de fleste som følger med på norsk krim. De som foretrekker litt historisk serielitteratur som sengelektyre vil nok tvert imot nikke anerkjennende. Gjersøe er nemlig forfatteren bak den 36 bøker lange serien Livsarven. Nå er serien som kom ut på Cappelen Damm ferdig, og forfatteren har skiftet ham fra serieforfatter til krimforfatter. Nå lanseres hennes krimdebut Jernjomfruen på Cappelen Damm, og skal vi tro forlaget så har vi noe svært spennende i vente.
Selv om hun debuterer innen denne sjangeren, så er det altså lenge siden drammensjenta Ann-Christin Gjersøe hadde annet arbeid enn å skrive. 36 bøker tar tross alt en del tid å tråkle seg gjennom, og historien rundt Jernjomfruen har måttet tåle å sitte på vent en god stund. I tillegg så krever jo familie og gårdsbruk sitt.
– Jeg har jobbet som forfatter på heltid siden 2004, men er utdannet førskolelærer. Jeg forlot yrket i år 2000, da jeg sammen med ektemannen min overtok hans hjemgård på Re i Vestfold.
Hun flirer litt når jeg foreslår å introdusere henne som ei ekte gårdsjente:
– He he … Nei, i dag deltar jeg lite i gårdsarbeidet, men jeg bidrar litt under lamming og sauesanking, så jeg har ikke meldt meg helt ut av driften, sier hun.
Jernjomfruen lanseres til det norske krimpublikum nå i februar.
Ideen til å skrive en krim har hun hatt lenge, men hun står knallhardt på at det i seg selv ikke har vært en drøm hun har hatt, og som hun nå realiserer. Det er selve historien som har gjort at hun nå krimdebuterer.
– Nei, det var ikke slik at jeg tenkte at «Nå skal jeg skrive krim». – Det handlet vel egentlig mer om at historien jeg hadde «ruget på» en stund passet best inn i krimsjangeren. Da serien min «Livsarven» var ferdigskrevet, var jeg klar for å skrive Jernjomfruen, som hadde ligget i bakhodet. Etter å ha jobbet med manuset i rundt ti måneder, sendte jeg det inn til Cappelen Damm – og ble selvfølgelig veldig glad da jeg ble tilbudt kontrakt.
Historien om Jernjomfruen er en historie om en forsvinning, et drap, og om en ondskap som har ligget i dvale som kommer 
tilbake. På bokens vaskeseddel kan vi lese følgende om handlingen som utspiller seg:
I desember 1981 forsvant en ung mor sporløst fra hjemmet sitt utenfor Tønsberg. Alice skulle bare ut og lufte hunden mens den lille sønnen hennes sov. Hun kom aldri tilbake. Tretti år senere forsvinner to nye kvinner fra samme distrikt; en av dem blir funnet død og ille tilredt i skjærgården. Ida Gabler, en ung, samfunnsengasjert journalist i Tønsberg Tidende, blir involvert i etterforskningen. Kan saken ha en forbindelse med den seneste overfallsvoldtekten i området, eller ligger andre motiv bak? Politiet famler i blinde, men de pårørende krever svar. Da en som står henne nær, også blir borte, innser Ida Gabler at det begynner å haste. Journalisten blir forbløffet over å avdekke spor som fører tilbake til krigens dager, og til hennes egen families fortid. Snart aner hun konturene av en ny og skremmende sammenheng. Den virker bare for ond til å være sann – og for nær og truende til at hun kan kjenne seg trygg …
Ann-Christin Gjersøe hører til blant dem som bruker mye tid i planleggingsfasen av en bok. Hun er strukturert og planmessig med det hun skal gjøre før hun begynner på selve historien. God planlegging mener hun er nøkkelen til suksess i denne bransjen, og hun deler mer enn gjerne noen råd på veien for de som ønsker å skrive gode historier:
– Jeg har jobbet med denne boken i et helt år. Den største utfordringen har nok vært å beholde roen og gi meg selv den tiden det tar å skrive boken slik jeg mener den burde være. Man vil skynde seg, men det tar tid å skrive en bok! Dessuten så må du brenne for det du vil fortelle. Du må tenke at denne historien er for bra til ikke å bli fortalt, hevder hun.
– Hvordan man velger å jobbe er selvsagt veldig individuelt, men for meg er det viktig å ha strukturert boken på forhånd. Før jeg begynner å skrive, planlegger jeg derfor hovedplottet detaljert og gjør nødvendig research, for så å skissere de viktigste handlingslinjene og finne frem personkarakterer som kan bære historien. Godt forarbeid lønner seg alltid!
Ann-Christin Gjersøe har skrevet 36 bøker i serien Livsarven fra 2006-2012
Ettersom hun har jobbet som serieforfatter i mange år i samme forlag, så føler hun at hun har fått god oppbacking og hjelp fra forlaget i prosessen fram mot den ferdige boka.
– Ja jeg har nok det. Jeg er så heldig å få jobbe med samme redaktør som jeg har samarbeidet med tidligere, men når det er sagt, så foretrekker jeg å jobbe uten for mange innspill fra andre under selve skriveprosessen. Jeg lar derfor ingen andre lese før jeg selv anser et manus for ferdig. Samtidig er det veldig godt å vite at man kan ta en telefon eller sende en mail og få oppmuntrende ord og støtte.
Den ferske krimforfatteren ser fram mot lansering med en litt blandet ærefrykt. Det venter noen anmeldere med skarpe penner i andre enden, og en vet jo aldri hvordan en vil bli mottatt. Hun har imidlertid ikke tenkt å la seg knekke, for skrivingen er hennes levebrød, og det er det hun lever og ånder for:
– Jeg er naturligvis spent på hvilken mottagelse boken vil få, og kanskje særlig som debutant innenfor en sjanger føler man seg sårbar. Hvorvidt jeg kommer til å lese anmeldelser eller ikke, har jeg ikke bestemt meg for ennå – men jeg er nok for nysgjerrig til å la være. Om det blir flere krimbøker fra min hånd vet jeg ikke ennå. Det kommer nok an på hvordan Jernjomfruen blir mottatt. Men jeg har levd av å være forfatter i snart ti år og ønsker å fortsette å skrive.
– Å skrive bøker innebærer to veldig ulike oppgaver: Først skal boken skrives, dernest skal den markedsføres. Når jeg skriver, foretrekker jeg å sitte alene, med færrest mulig forstyrrelser. Jeg er i skriveboblen min, et sted jeg liker veldig godt å være. Så skal boken markedsføres, og som forfatter går man da fra en veldig stille, til dels innadvent tilværelse, til å skulle være selger. Jeg hadde nok foretrukket å forbli i skrivehulen min, men det er jo svært hyggelig å treffe leserne da. Det gleder jeg meg veldig til, sier Ann-Christin Gjersøe.
