LYRISK: Våren er på frammarsj de fleste steder. Vi skriver april.
Nasjonalskalden Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) trivdes dårlig på sidelinjen. Han likte rampelyset og muligheten av å sette dagsorden, en uredd intellektuell og en kompromissløs samfunnsdebattant.
Han omtales som en vital og ekspansiv personlighet, noe som gjenspeiles i forfatterskapet. For dette ble han i 1903 hedret med nobelprisen. I forbindelse med 100-års jubileet for Bjørnsons fødsel i 1932, solgte Gyldendal Norsk Forlag i løpet av ett år 70 000 eksemplarer av dikterens samlede verker.
Men med årene falmet hans sentrale rolle i norsk litteraturhistorie. Heldigvis har trenden snudd. Bjørnson-festivalen innstiftet i 1992, samt den glitrende firebinds-biografien av Edvard Hoem (2012) har bidratt til dette.
Ukens dikt ble første gang trykt i en dansk kalender Souvenir for 1869. Det fortelles at da Bjørnson ble bedt om å skrive et vers til denne kalender, var alle måneder bortsett fra april, opptatt. Men dette passet ham så godt at han moret seg med å begynne diktet med: «Jeg velger mig april».
Her kan du høre Tordis Maurstad lese.
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
—
Hoem, Edvard, Bjørnstjerne Bjørnson, (Oktober. 4 bind. 2009-2012)
Foto: Karl Anderson – Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson, ca. 1903. Nasjonalbiblioteket
