KOMMENTAR: Ingen av titlene nominert til Bokhandlerprisen er å finne blant de Bragenominerte. Hvorfor er det slik?
Award Season i Hollywood er om våren. Men i bokbransjen er «award season» definitivt en høstaktivitet. Da skal de beste bøkene fra det siste året hedres, gjerne innenfor samme uke.
Blant de gjeveste prisene som skal deles ut før jul, finner vi Brageprisen og Bokhandlerprisen. Begge er salgsutløsende og ærefulle for de nominerte – og ikke minst vinnerne.
De siste dagene har nominasjonene for begge disse prisene blitt offentliggjort. Men det er fascinerende å se at det er null overlapp mellom listene.
Med andre ord: Blant de ti bøkene norske bokhandlerne mener er de beste fra året som er gått, er fagjuryene til Brage ikke enig. Ingen av disse titlene har fagjuryene funnet verdig å nominere til en bragestatuett.
Hvorfor er det så stort sprik mellom vurderingskriteriene?
Først og fremst: Det er to ganske ulike priser.
Bokhandlerprisen regnes i bransjen som en mer «kommers» pris, for å si det rett ut. De nominerte til Bokhandlerprisen har ofte en bred appell og er gjerne allerede bestselgende. Bokhandlerprisen fremmer bøker som gir gode leseropplevelser, som man gjerne vil anbefale videre.
Brageprisen, på den andre siden, har et tyngre litterært fokus – hvor kunstnerisk kvalitet og originalitet danker ut kommersiell suksess og popularitet.
Men: Blant de nominerte til årets Bokhandlerpris finner vi flere bøker som ved siden av å være bestselgere, også blir hyllet for nettopp sin kunstneriske kvalitet og originalitet.
I sosiale medier er det murring over at Kyrre Andreassen er forbigått av Bragejuryen. Andre har trukket frem Erika Fatland som en verdig kandidat– så vel som Mimir Kristjansson og Line Baugstø. Alle kritikerroste. I det hele tatt er nærmest alle de Bokhandlerpris-nominerte å regne som leserfavoritter i bokhøsten.
Uten å touche for mye innom diskusjonen om salgssuksess er lik god bok, er det det likevel slående hvor stor avstand det er mellom hvilke bøker bokhandlerne og Brage-juryene anser som prisverdige. Brageprisen har sine fagjuryer, mens til Bokhandlerprisen er det arbeiderne i norske bokhandler som stemmer frem sine favoritter. Bokhandlerne er ikke dårligere dommere til en gjev litterær pris: De er godt belest og har nese for kvalitet.
Dog. Litt slemme tunger har kalt Bokhandlerprisen «en popularitetspris». Og det ikke helt uten grunn. I denne sammenheng er det verdt å merke seg at Bokhandlerprisen i år kun har nominerte fra store forlag, mens Brageprisen har inkludert utgivelser fra mindre forlag som Orkana, Flamme og Herosa (indie). De store forlagene er ikke ukjent for å drive «valgkamp» for å få sine titler inn blant kandidatene til Bokhandlerprisen. Og det er nettopp de største forlagene som har ressurser til å blant annet sende forfattere på større turneer og de kan være rause med lesereksemplarene. Slikt biter ikke på en Bragejury. Og det er dessuten vanskelig å vurdere hvorvidt forlagenes «kampanjer» faktisk påvirker bokhandlernes valg av sine favoritter.
Kanskje er det i kontrasten mellom Brageprisen og Bokhandlerprisen hver høst, at litteratur-Norge får vist frem spennet sitt, fra det populære til det nyskapende?
NORA STEENBERG
