- Når det gjelder bøker er alt mulig, det gjelder ikke minst for barnebøker, her er mangfoldet enormt, mener ukas barnebok-profil Ingeborg Eliassen.
Ingeborg Eliassen fra Nordland ga ut sin første barnebok i 1979. Siden den gang har hun skrevet skuespill, dikt, sangtekster og monologer til begeistring for både kritikere og publikum.
Forfatter: Ingeborg Eliassen
Aktuell med: Snarveien (sammen med illustratør Åshild Irgens, på Cappelen Damm)
«Den veien, sier Maya og peker. Først går de forbi dyrebutikken, så over brua. Etterpå må de plukke epler og hilse på hestene. Det er mye som må gjøres på vei til barnehagen – særlig når det er Maya som viser vei!»
Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
Jeg glemte aldri bildet av et lite barn som satt i trilla og viste vei. Etter hvert begynt jeg å leke med tanken ”Hva kan skje hvis …”
Tre barnebok-favoritter:
En umulig oppgave, men jeg tar de tre som først kommer ramlende inn i hodet.
– Inger Hagerup: Så rart (Illustrert av Paul René). Dette er et verk som aldri vil gå ut av tiden. Diktene er lune og morsom og åpner øynene for det store i det lille.
– Philippe Fix: Serafin og Plym. Fantastiske tegninger som det går an å gå seg bort i. Serafin og Plym er sånne enfoldige fyrer med store hjerter som det er lett å bli glad i.
– Kari Saanum: Pinnsvinmamma (Illustrert av Gry Moursund). Denne boka har sterke flotte illustrasjoner, men er også ei sterk og flott fortelling om ei jente og mamman hennes. De går gjennom tøffe saker, men boka ender med en fest på nattoget (jeg elsker tog) der alle nattens ensomme sjeler finner sammen.
Sjekk ut:
Jeg har nettopp oppdaget Hans Sande: Pappa er sjørøvar. Jeg dumpa tilfeldigvis borti ei teaterforestilling av Berit Rusten som bygger på denne boka og jeg blei overraska, imponert og glad over den vrien Hans Sande hadde på temaet.
Hvordan jobber du?
Som regel er det ideen som ikke vil glemmes, et bilde eller en tanke som stadig kommer tilbake. Hvis jeg da jobber med noe som jeg helst vil rømme fra kan det hende at jeg drømmer meg bort ved å fantasere om denne ideen som ikke vil glemmes. Jeg skulker unna kjedelig arbeid ved å leke meg med en helt ny og fabelaktig idé. Og vips har denne leken blitt til noe konkret som jeg vil jobbe ferdig, kanskje til et dikt eller et skuespill eller ei bok.
Jeg jobber i rykk og napp og etter at jeg har kommet over forelskelsen til min nye fantastiske idé, er jeg avhengig av en som kan si «hvordan går det med manuset?» Jeg er antagelig lat, for jeg skriver kort, og de som hjelper meg får meg ofte til å skrive mer etter at jeg selv er fornøyd. Jeg vet som regel ikke hva som skal skje eller hvordan resultatet skal bli. Det jeg liker med å skrive er å prøve å finne ut hvordan ting er, eller kan være.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Ei bok der hovedpersonen var en liten jente som var syk, og som døde på slutten av boka. Jeg har ikke klart å finne den igjen, så om noen har tips blir jeg veldig glad.
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Pippi selvfølgelig, fordi hun aldri tviler på sine egne muligheter og er snill med dem som ikke er like sterke som henne.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
Det fins ikke noen spesielle krav. Når det gjelder bøker er alt mulig, det gjelder ikke minst for barnebøker, her er mangfoldet enormt.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Potters verden er ukjent for meg så jeg får benytte anledninga til å bli kjent med den.
